Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Værsituasjoner i Norge
strek
Storm på norskekysten
strek
Havet i bevegelse
strek
Havis i Arktis
strek
Isbreer sett fra satellitt
strek
strek
strek
Alger i havet
strek
Oljeutslipp og satellitter
strek
Blir ozon-laget tynnere?
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Isbreer sett fra satellitt
Isbreer sett fra satellitt Isbreer er spesielt fascinerende naturelementer både i høye fjell og polare områder. Breene er følsomme på klimaendringer, og blir derfor regnet av FNs klimapanel (IPCC) som en nøkkelindikator for klimaforandringer. Vesentlig smelting av isbreer bidrar til at havnivået stiger. Isbreer utgjør en viktig vannkilde til husholdninger, landbruk, industri og vannkraft produksjon. Men det kan også være kilde for alvorlige naturkatastrofer som påvirker hundrevis og tusenvis av mennesker.

Fjernmåling, spesielt jordobservasjon fra verdensrommet, har bidratt mye til forståelse av isbreer. Jordobservasjon er en unik metode for å overvåke store eller utilgjengelige isbreer i verden.
blank
Is - en spesiell substans
Isbreer finnes de stedene på jorda der det snør mer om vinteren enn det smelter om sommeren. De er vanligst i kalde områder, men det finnes også små breer ved ekvator men da bare i store høyder. Størrelsen og egenskapene til isbreene er like forskjellige som de miljømessige forholdene i de regionene de finnes.
blank
Isbreer - struktur
En bre er en mangeårig masse av snø og is som hovedsakelig ligger på land og er i bevegelse. For at en bre skal bli dannet må noe av vintersnøen overleve sommervarmen slik at det blir et overskudd.
blank
Betydningen av isbreer
Samspillet mellom klimavariasjoner og breendringer omfatter faseendringer mellom is og vann. Når det er langvarige perioder med økte temperaturer, vil tørre mengder smeltevann renne ut i havet og bidra til økning av havnivået.
blank
Hvordan reagerer isbreer på klimaendringer?
Endringer i massebalansen i en isbre er blant annet uttrykt som endring i lengde, volum og areal. Hvis breen er i balanse med klimaet vil massebalansen være null. Breer er imidlertid sjelden helt i balanse med klimaet, ettersom de bruker litt tid på å justere seg til endrede forhold. Men massebalanse over tid er likevel vanligvis en god indikator på breens tilstand.
blank
Breer på Svalbard
Over halvparten av Svalbard er dekket av isbreer – det finnes mer enn 2100 små og store isbreer her og nesten 60 % av alt landarealet er dekket av is. De største breene kalles iskapper og finnes hovedsakelig på østsiden av Svalbard. Den største iskappen er Austfonna på øya Nordaustlandet.
blank
Bresurge på Svalbard
Når en bre surger, øker den i løpet av få år sin hastighet til mellom 10 til 100 ganger den hastigheten breen vanligvis har. På grunn av dette vil breen også sprekke mer opp. Surge er et syklisk fenomen som gjentas hvert 30 - 500 år. Gjentakelsesperioden er individuell for hver bre. En surge i en bre fører ofte til at den vanligvis jevne breoverflaten sprekker fullstendig opp.
blank
Kalvende breer på Svalbard
En bre som ender i sjøen kalles "tidevannsbre". Når en brefront ender i vann vil isblokker brekke løs. Dette kalles kalving. På Svalbard står alle brefronter som ender i sjøen på sjøbunnen. I Antarktis er deler av slike breer flytende og kalles isbremmer.
blank
Grønland sett fra rommet
Mye av informasjonen om grønlandsisen kommer fra satellitter. Den enkleste måten vi kan måle isbreendringer på fra rommet, er ved å ta bilder om sommeren for å se hvor skillet går mellom is og barmark eller mellom is og sjø. Her har man lange tidsserier, nesten helt tilbake til romalderens start.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank