Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Værsituasjoner i Norge
strek
Storm på norskekysten
strek
Havet i bevegelse
strek
Havis i Arktis
strek
Isbreer sett fra satellitt
strek
Alger i havet
strek
Oljeutslipp og satellitter
strek
Blir ozon-laget tynnere?
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Bokmål
Jorda sett frå satellitt
Jorda sett frå satellitt    Satellittane som observerer og held oppsyn med jorda, gir oss nyttig informasjon for mange forskingsoppgåver og for praktiske bruksområde.
I dag bruker ein informasjon frå jordobservasjonssatellittar operativt, mellom anna innanfor miljøovervaking, iskartlegging, vegetasjons- og skogkartlegging, klima og vêrstudium og ozonovervaking.

Faktateksten og oppgåvene i undervisningsdøma under, vil hjelpe deg til å forstå nytteverdien av satellittinformasjon.
blank
Vêrsituasjonar i Noreg
Vêrsituasjonar i NoregI vêrvarslinga for Noreg høyrer vi ofte at ”eit kraftig lågtrykk er under utvikling i nærleiken av Island og vil etter kvart komme inn mot kysten av Vest-Noreg”. Dette undervisningsdømet vil gi ein bakgrunn for å forstå betre korleis satellittinformasjon kan nyttast i samband med analyse av ei lågtrykksutvikling og ved danning av polare frontar.
blank
Storm på vestkysten av Noreg november 1998, - etterverknader av orkanen Mitch
Storm på vestkysten av Noreg november 1998, - etterverknader av orkanen MitchMitch er den sterkaste orkanen som er målt i Karibia sidan 1969 og den fjerde kraftigaste tropiske orkanen som nokon gong er registrert. Restane av Mitch nådde Vestlandet midt på dagen 9. november 1998. Vinden heldt seg sterk utover heile ettermiddagen før han svekte seg til kvelden.
blank
Havet i bevegelse
Havet i bevegelseHavstrømmene fører varmt og kaldt vann over enorme strekninger. Mange av disse strømmene er avgjørende for klimaet i områdene. Satellitter er viktige verktøy for rask overvåking av store havområder, kartlegge forandringer i strømmene og bidra til økte kunnskaper om havstrømmenes mønster.
blank
Havis i Arktis
Havis i ArktisArktis er jordklodens nordligste område. De arktiske havområdene er helt eller delvis dekket av sjøis i store deler av året. De sentrale og vestlige deler av det arktiske bassenget er dekket av is hele året, mens områdene nær kysten er for det meste isfrie om sommeren. Studier av satellittdata de siste 20 årene viser at isen over Arktis har trukket seg tilbake over et område som er like stort som Frankrike.
blank
Isbreer sett fra satellitt
Isbreer sett fra satellittIsbreer er spesielt fascinerende naturelementer både i høye fjell og polare områder. Breene er følsomme på klimaendringer, og blir derfor regnet av FNs klimapanel (IPCC) som en nøkkelindikator for klimaforandringer. Vesentlig smelting av isbreer bidrar til at havnivået stiger. Isbreer utgjør en viktig vannkilde til husholdninger, landbruk, industri og vannkraft produksjon. Men det kan også være kilde for alvorlige naturkatastrofer som påvirker hundrevis og tusenvis av mennesker. Fjernmåling, spesielt jordobservasjon fra verdensrommet, har bidratt mye til forståelse av isbreer. Jordobservasjon er en unik metode for å overvåke store eller utilgjengelige isbreer i verden.
blank
Algar i havet
Algar i havetPlanteplankton er små plantar eller algar. Algar er mikroskopiske plantar. Dei består av éi eller nokre få celler og lever i vatn. Enkeltvis kan planteplankton berre sjåast i elektronmikroskop. Dei er berre nokre få mikrometer store slik at fleire tusen algeceller kan få plass på eit knappenålshovud. Mikrokopisk planteplankton omtaler vi som algar. Blir det mange nok av dei i vatnet, kan dei også ”sjåast” frå satellittar i bane 800 kilometer over jordoverflata.
blank
Oljeutslepp og skipstrafikk – satellittar kan overvake
Oljeutslepp og skipstrafikk – satellittar kan overvakeEin reknar med at bevisste og ulovlege utslepp til alle verdshav av denne typen utgjer 3 millionar tonn per år. Uhell på boreplattformer og lekkasjar ved røyrleidningar mellom offshorefelt og fastlandet er også kjelder til oljeureining i hava.
blank
Blir ozonlaget tynnare? Korleis observere ozonlaget?
Blir ozonlaget tynnare? <BR>Korleis observere ozonlaget?I ozonhòlet i Antarktis kan ein i dei verste tilfella sjå totalozon ned i rundt 90–100 Dobson-einingar. Dette utgjer ein reduksjon på ca. 70 prosent i forhold til det som var vanleg før ozonhòlet dukka opp. I Arktis hender det at totalozonet fell til under 200 Dobson-einingar. Sidan 1979 har tjukna på ozonlaget i gjennomsnitt gått ned med årleg ca. 0,4 prosent.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank