Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Satellittbaner
strek
strek
Oppgaver
strek
strek
Å forstå baner
strek
Rakettmotorer
strek
Sivile satellitter
strek
Militære satellitter
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Nynorsk
Satellittbaner
Satellittbaner Satellittene må ha ganske stor fart for at de skal kunne sveve rundt jordkloden. Dessuten må det være sterke krefter som holder på satellittene, slik at de ikke forsvinner lenger ut i verdensrommet. Vi kan lage noe som ligner her på bakken.
blank
Sirkelbanen
Det finnes både naturlige og kunstige satellitter. Månen er en satellitt som har kretset rundt jorda i omtrent fire milliarder år. Den er et eksempel på en naturlig satellitt. De satellittene som menneskene har skutt opp, er kunstige. Jorda har bare én naturlig satellitt, men mange hundre kunstige satellitter.
blank
Bakkespor
Tenk deg at du svever langt ute i verdensrommet og ser en satellitt rett ovenifra mens den beveger seg rundt jorda. Da ser du satellitten passere hav- og landområder langs en linje på jordoverflaten.
blank
Satellitter i ellipsebaner
Satellittene som svever rundt jorda har forskjellige baner og forskjellige oppgaver. Ikke alle satellittene går i sirkelbaner. Noen satellittbaner kan være som mer eller mindre ”flattrykte sirkler”.
blank
Unnslipningsfart
Vi går tilbake til eksemplet med kanonen som skyter kuler. Får kanonkula for stor fart, er det ikke sikkert at gravitasjonskraften fra jorda er stor nok til å holde på kula. Da kan kula forsvinne vekk fra jorda.
blank
Ekvatorvinkel og polare satellittbaner
Vi går tilbake til eksemplet med steinen som ble slynget rundt hodet i stor fart i en sirkel. Sirkelsenteret er i den enden av snora der du holder. Steinen beveger seg da rundt et sirkelsentrum.
blank
Solsynkrone baner
For satellitter som skal fotografere samme området av jordoverflaten gang på gang, kan det være en fordel at sola skinner fra samme vinkel hver gang satellitten passerer stedet, år ut og år inn.
blank
Geostasjonær satellittbane
Vi har nevnt at satellitter langt fra jordoverflaten har lengre omløpstid enn dem som beveger seg nærmere jorda. I avstanden 36 000 kilometer fra bakken er omløpstiden 24 timer.
blank
Hvor begynner verdensrommet?
Du er kanskje blant dem som har fløyet med vanlig passasjerfly. Da har du nok vært ca 10 kilometer over jordoverflaten.
blank
Tilbake fra rommet
Sirkelfarten er nesten 28 000 kilometer per time for en romferge som svever 300 kilometer over bakken. Når den skal lande, må det skje ved en voldsom oppbremsing.
blank
Følg satellittene
Er det en stjerne? Et fly? En satellitt? Her er aktuelle verktøy for å holde følge med mange av satellittene som fyker i bane rundt oss.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank