Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Satellittbaner
strek
Å forstå baner
strek
Rakettmotorer
strek
Sivile satellitter
strek
strek
Oppgaver
strek
strek
Militære satellitter
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Nynorsk
Sivile satellitter
Sivile satellitter Romalderen ble innledet 4. oktober 1957 med Sovjetunionens oppskytning av Sputnik 1. Nyheten slo ned som en bombe i store deler av verden. Her kan du lese om romkappløpet mellom det gamle Sovjetunionen og USA.
Vet du hvor mange satellitter som befinner seg i bane rundt jorda? Hvem eier disse satellittene og hvilken nytte har de?
blank
Romkappløpet
Nyheten om Sovjetunionens Sputnik 1 slo ned som en bombe i store deler av verden. Stormakten i øst hadde riktignok i tiden før gitt flere signaler om at man arbeidet med et satellittprosjekt.
blank
Hvor mange satellitter er skutt opp?
Fra Sputnik 1 og fram til slutten av 2001 var det alt i alt skutt opp over 5000 satellitter. Men mange av disse er siden brent opp i atmosfæren. Ved utgangen av mai 2001 var det nøyaktig 2729 satellitter fortsatt i bane rundt jorda.
blank
Kommunikasjonssatellitter
Radiobølger går i rette linjer og kan ikke følge jordas krumning. Det betyr at en radio- eller TV-mottaker ikke kan fange opp signaler fra en sender som er under horisonten.
blank
Navigasjonssatellitter
Navigasjon går ut på å finne ut hvor på jordoverflaten du er eller å finne veien fra der du står til et annet punkt på jorda. Ordet ”navigere” kommer fra latin navis, som betyr ”skip” og agere, som betyr å ”bevege seg framover”. Når du har funnet ut hvor du er på denne kloden, sier vi at du har funnet din posisjon.
blank
Norge og Galileo satellittnavigasjon
Regjeringen vil at Norge skal være fullt med i utbyggingen av Europas nye system for satellittnavigasjon. Dette får konsekvenser for hele samfunnet.
blank
Bedre GPS-signaler
Første oktober 2009 ble kvaliteten og nøyaktigheten på GPS-signalene i Europa kraftig forbedret. Den åpne tjenesten i EGNOS ble operativ.
blank
Jordobservasjonssatellitter
Jordobservasjon betyr i dag å observere jordoverflaten og atmosfæren ved hjelp av instrumenter som er plassert om bord i en satellitt. Slike satellitter kaller vi jordobservasjonssatellitter.
blank
Geodetiske satellitter
I tillegg til å observere været og vegetasjonen, kan satellitter også kartlegge selv små endringer i landskapet og jordas form.
blank
Forskningssatellitter
En forsker er en som gjerne etter lang utdanning, fordyper seg i et avgrenset fagfelt. En forskningssatellitt er da en satellitt som er utstyrt slik at det går an å gjøre målinger som forskeren kan dra nytte av.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank