Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Satellittbaner
strek
Å forstå baner
strek
Rakettmotorer
strek
Sivile satellitter
strek
Militære satellitter
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Bokmål
Satellittar i bane
Satellittar i bane Ein satellitt er ein gjenstand som flyg eller svever rundt jorda, i runde etter runde, år etter år. Han treng ikkje å etterfylle noko drivstoff fordi han heile tida rører seg over atmosfæren. Der er det ikkje noko som bremsar han.
Når ein satellitt først er skoten opp, flyg han rundt jorda i mange år. Somme flyg høgt oppe, heile 36 000 kilometer ute i verdsrommet. Andre flyg mykje lågare, berre eit par, tre hundre kilometer frå bakken. Somme går i sirkelbane rundt jorda. Andre satellittbanar kan vere som meir eller mindre flattrykte sirklar.

Men korleis får vi satellittane til å gå i bane rundt jorda?
Og kva er det som held dei i bane når dei først er plasserte der?
Faktateksten og oppgåvene i undervisningsdøma under vil gjere det mogleg for deg å finne svar på desse og andre spørsmål.
blank
Satellittbanar
SatellittbanarSatellittane må ha ganske stor fart for at dei skal kunne sveve rundt jordkloden. Dessutan må det vere sterke krefter som held på satellittane, slik at dei ikkje forsvinn lenger ut i verdsrommet. Vi kan lage noko som liknar, her på bakken.
blank
Å forstå baner
Å forstå banerRomfartøy virker i baner. Å forstå denne bevegelsen kan først virke ganske overveldende. Tross alt, for fullt ut å kunne beskrive banebevegelser trenger vi noen grunnleggende fysikk-kunnskaper sammen med en sunn dose av kalkulasjon og geometri. Men som vi vil få se, er romfartøyenes baner ikke så veldig forskjellig fra de en baseball-kaster lager tvers over hjemme banen.
blank
Rakettmotorar
RakettmotorarDet er sjølvsagt ingen kanon som skyt satellittane opp i bane, slik du har sett i nokre døme. I praksis ville det vere vanskelig å bruke kanonar til det. Satellittane blir skotne opp med rakettar. Men kva er det som får raketten til å skyte fart opp i lufta? Korleis verkar rakettmotoren?
blank
Sivile satellittar
Sivile satellittarRomalderen blei innleidd 4. oktober 1957 då Sovjetunionen skaut opp Sputnik 1. Nyheita slo ned som ei bombe i store delar av verda. Her kan du lese om romkappløpet mellom det gamle Sovjetunionen og USA. Veit du kor mange satellittar som er i bane rundt jorda? Kven eig desse satellittane, og kva nytte har dei?
blank
Militære satellittar
Militære satellittarDei militære satellittane blir stort sett brukte på same måte som dei sivile satellittane. Somme blir brukte til å halde oppsyn med eigne og andre nasjonar sine landområde, mellom anna for å varsle om forhold som kan true freden. Andre blir brukte om lag som sivile navigasjonssatellittar og kommunikasjonssatellittar.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank