Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
Fakta om Mars
strek
Tidligere romsonder
strek
Landinger på Mars
strek
strek
strek
Romsonden Mars Express
strek
Reconnaissance Orbiter
strek
Fremtidige ferder til Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Landinger på Mars
Landinger på Mars Et av stedene vi tror det er mest sannsynlig å finne utenomjordisk liv er på Mars, men hvis det er der tror vi det må være under overflaten. Vi må derfor komme oss under det øverste laget som romsonder og teleskop observerer. For å grave i og analysere bakken på den røde planeten har vi sendt en rekke landingsfartøy. Disse kan du lese mer om her.
blank
20 sekunder med Mars 3
I 1971 sendte Sovjet opp 2 identiske romfartøy, Mars 2 og Mars 3. Romfartøyene besto av en orbiter og en landingsmodul. Landingsmodulen til Mars 2 gikk inn i atmosfæren med feil vinkel, noe som førte til at den ikke overlevde. Mars 3 foretok derimot den første vellykkede landingen noen sinne på den røde planeten. Den begynte å sende signaler til orbiteren sin 90 sekunder etter landingen, men etter ytterligere 20 sekunder stoppet signalet opp. Ingen vet hvorfor, og ingen har hørt fra den siden.
blank
Viking-romskipene
I august og september 1975 sendte NASA opp tvillingsskipene Viking 1 og Viking 2 fra Cape Canaveral i Florida. Begge Viking-skipene besto av en orbiter og en landingsmodul. Da de ankom planeten i 1976 foretok de den 1. og 2. virkelig vellykkede landingen på Mars, henholdsvis den 19. juni og 20. juli. Fram til starten av 80-tallet ga de oss en rekke målinger og bilder av planetens overflate – samlet sett har dette på mange måter gitt oss det største vitenskapelige gjennombruddet i utforskningen av Mars noensinne.
blank
Global Surveyor gjenopptar utforskningen av Mars
I september 1992 sendte NASA orbiteren Mars Observer mot den røde planten for å gjenoppta observasjonene som ble gjort av den på 60- og 70-tallet. Dessverre mistet vi kontakten med romfartøyet like før ankomst. Drøye 3 år senere, i november 1996, prøvde vi på nytt med orbiteren Global Surveyor. Denne gangen gikk det bedre, så vi kunne gjøre nye forbedrede målinger av vår naboplanet. Dette ble startskuddet på en ny æra i utforskningen av Mars.
blank
Pathfinder viser vei
Landingsfartøyet Pathfinder gjennomførte den første landingen på vår røde naboplanet på over 20 år. I motsetning til sine forgjengere, Viking 1 og Viking 2, hadde Pathfinder med seg en rover med hjul, Sojourner. Denne kunne kjøre rundt for å undersøke et større område, ikke bare de nærmeste meterne av nedslagsfeltet. Pathfinder sin rover viste virkelig vei for sine etterkommere, som nesten alle har denne mobiliteten.
blank
Mars Exploration Program – Spirit og Opportunity
NASA sine tvilling-robot-geologer, Spirit og Opportunity, ble sendt mot Mars sommeren 2003, og ankom planeten i januar året etter. Hovedintensjonen med roverne har vært å studere stein- og jordprøver for å finne ut om områder på den nå så tørre planeten engang kan ha vært våte nok til å fostre liv.
blank
Phoenix på nordpolen
Det finnes ikke flytende vann på overflaten av Mars i dag, men særlig rundt polene har Mars-orbitere funnet ut det finnes vann i fast form – altså is eller snø. Motivert av dette landet Phoenix i 2008 nær planetens nordpol for å ta en nærmere titt på denne isen.
blank
Curiosity til Mars med Mars Science Laboratory
Den 5. august 2012 landet den hittil desidert største og mest avanserte roveren på Mars. Det overordnede målet for Curiosity er å finne ut om det er eller har vært mikrobiologisk liv på vår røde naboplanet.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank