Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Informasjon om GIS
strek
Kart og kartografi
strek
strek
strek
Istiden på Andøya
strek
Siste istid og Grimstad
strek
Arendal sett fra satellitt
strek
Østfold sett fra satellitt
strek
Historie og kart på Leknes
strek
Elgen og Gardermoen
strek
Nordre Øyern elvedelta
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Kart og kartografi
Kart og kartografi Allerede i oldtiden var det viktig å kunne tegne kart og måle terrenget for å beskrive landets topografi, fastsette grenseforhold eller reise større byggverk. Det eldste kjente kart er funnet i Irak, og er fra ca. 3800 år f.Kr. Navigasjonskart ble utviklet som følge av de store oppdagelsesreisene på 1500-tallet.
blank
Bakgrunn
Systematiske målearbeider for å lage landsomfattende kartverk i Norge, kom seint i gang. Det finnes svært få kart fra tiden før Norges Militære Oppmaaling ble opprettet i 1773. De første kartene ble laget for militær anvendelse. Senere ble de sivile formålene dominerende og Norges Militære Oppmaaling ble omdøpt til Norges Geografiske Oppmåling. I 1986 ble navnet Statens Kartverk.
blank
Stedfesting og standarder
Med utvikling av GIS-teknologien, åpner det seg langt større anvendelsesmuligheter for presis stedfesting. Nasjonalt er "Samordnet opplegg for stedfestet informasjon", SOSI (SK, 1997) det rådende formatet (standard) for utveksling av geodata.
blank
Jordas koordinatsystem
Skal vi finne et steds beliggenhet på jorda, benytter vi oss av meridianer (lengdegrader, eng.= longitude) og parallellsirkler (breddegrader, eng.= latitude). Posisjonen angis som "lengde" og "bredde". Et steds bredde er parallellsirkelen som går gjennom stedet, lengden er meridianen.
blank
Ellipsoide og geoide
For at GPS systemet skal kunne beregne en nøyaktig posisjon på jorda, må det ligge et rammeverk i bunnen som beskriver koordinater og referanser. Geodesi er vitenskapen som omhandler jordas form, gravitasjon og endring. Et geodetisk system er et rammeverk for å bestemme koordinater på jordas overflate i forhold til en referanse ellipsoide og geoiden.
blank
Nasjonalt datum og koordinatsystem
Datum har ikke noe med dato å gjøre, men hvordan et kart er målt opp og konstruert. Datum er basis for måling eller beregning, det vil si det som må være gitt for at vi kan bestemme entydige koordinater for stedfesting.
blank
Kartprojeksjon
Jorda er en ellipsoide (tilnærmet kuleform) og kartet er en plan flate. Ved hjelp av kartet er det mulig for brukeren å få terrenget på bordet eller dataskjermen.
blank
UTM-koordinatsystem
For å gi posisjoner på ellipsoiden er det behov for et koordinatsystem. UTM-systemet bygger på en egen projeksjon med tilhørende koordinatsystem. Vi snakker vanligvis om UTM-koordinatsystem og UTM-referansesystem.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank