Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Sola og solsystemet
strek
Tidlig kunnskap om sola
strek
Solas struktur
strek
Solas ytre lag
strek
Solaktivitet
strek
Nordlysets mystikk
strek
Solformørkelser
strek
Solas utvikling
strek
Moderne ferder
strek
SOHO overvåker sola
strek
Solsatellitten Hinode
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Bokmål
Sola
Sola Vi kjenner sola som ei intenst strålande kule som varmar og gir oss lys og liv. Sola er nærast ufatteleg stor, sender ubegripelege mengder energi ut i verdsrommet og påverkar oss og jorda på mange måtar.
I denne læreressursen vil vi sjå litt på kva sola er, korleis ho påverkar jorda, og kvifor og korleis vi forskar på denne spennande stjerna.
Vi vil også freiste å forklare korleis sola og resten av solsystemet blei til for 4,6 milliardar år sidan, og kva lagnad som ligg og ventar på oss ein gong svært langt inn i framtida.
blank
Sola sin plass i solsystemet
Sola sin plass i solsystemet Er du interessert i å lære om solsystemet? Vår eigen klode blir kalla ”Den blå planeten”. Veit du kvifor? Korleis lage ein modell av solsystemet? Her kan du lese om sola og dei ni planetane.
blank
Tidlig kunnskap om sola
Tidlig kunnskap om solaFør 1700-talet dreidde dei viktigaste spørsmåla i astronomien seg om korleis verdsrommet var bygd opp, og om sola eller jorda var i sentrum av universet. I dag veit vi at sola er i sentrum av solsystemet, men at ho slett ikkje er i sentrum av universet.
blank
Strukturen til sola
Strukturen til solaSola er ei gigantisk gasskule. Ho er så stor at ho kunne romma 1 300 0000 jordklodar! Ho er også svært, svært varm. I sola sitt ytre lag ”kokar” gassen. Han oppfører seg omtrent slik som vatnet i ein kjele. Her skal vi sjå nærare på kva det er som skjer.
blank
Sola sitt ytre lag
Sola sitt ytre lagDei ytre laga på sola kan vi observere direkte, men berre den tynne, synlege overflata kan vanlegvis studerast i detalj frå bakken. Med romalderen kom det også heilt nye moglegheiter for å studere sola i andre typar stråling enn synleg lys. Fleire merkelege og forbløffande fenomen finn stad sola sitt ytre lag. Desse skal vi sjå litt nærare på her.
blank
Solaktivitet
SolaktivitetSola er ei aktiv stjerne – ho koker, store gasskyer blir av og til slyngde ut i verdsrommet, svære flekker dukkar opp og forsvinn, faklar stikk tusenvis av kilometer ut frå overflata, eksplosjonar så kraftige som millionar av atombomber går av, og gigantiske bogar av heite gassar løfter seg fleire hundre tusen kilometer over soloverflata. Alle desse og fleire andre fenomen endrar seg heile tida. Dette blir kalla solaktivitet.
blank
Mystikken ved nordlyset
Mystikken ved nordlysetOmgitt av mystikk frå gamle dagar, i dag gjenstand for sunn nyfikne hos folk flest og for djup interesse frå forskarane. Har du sett nordlys? Denne faktadelen vil gi innblikk i nordlysforsking, folketru og mystikk, nordlysformer og bilete.
blank
Solformørkingar
SolformørkingarDet flottaste solfenomenet vi kan oppleve frå bakken, er totale solformørkingar – og dei skuldast ikkje eingong sola, men månen. Solformørkingar skuldast at månen dekkjer eller skuggar for sola slik at heile eller delar av solskiva blir formørka. Formørkingar er ganske sjeldne. Folk reiser ofte rundt halve kloden for å få oppleve dei flottaste av alle formørkingar – totale solformørkingar.
blank
Sola si utvikling
Sola si utviklingDå sola blei til for 4,6 milliardar år sidan, hadde ho gått gjennom ein fase der ho var langt kjøligare og større enn ho er i dag. Til gjengjeld lyste ho opptil 100 gonger kraftigare enn i dag.
blank
Moderne ferder
Moderne ferderFør romalderen hindra atmosfæren mange typar observasjonar. Det er nesten berre synleg stråling og ein del typar radiostråling som når relativt uforstyrra til bakken. Bakkebaserte observasjonar er prisgitt vêrforholda og er ikkje moglege når sola er under horisonten.
blank
SOHO overvaker sola
SOHO overvaker solaSOHO-satellitten er det største og mest kompliserte romobservatoriet for solstudium i historia. SOHO gjer det mogleg for oss å lære meir om sola sitt indre, mekanismane som dannar og varmar opp koronaen (sola sin ytre atmosfære), og årsakene til at solvinden blir til og aukar.
blank
Solsatellitten Hinode
Solsatellitten HinodeHinode er et rombasert solobservatorium som ble skutt opp fra Uchinoura Space Center 22. september 2006. Det er den japanske romorganisasjonen JAXA som står bak bygging, oppskyting og drift av satellitten. Før oppskytingen het den Solar B. Den skiftet navn til Hinode da den var kommet i bane. Hinode betyr soloppgang. Hinode er oppfølgeren til Yohkoh (Solar A) som var i drift fra 1991 til 2001.
blank
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank