Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Unge breforskere til Svartisen
Femteklassingene ved Reipå skole i Meløy kommune dro til Svartisen for å studere isbre og endemorener. Polarårprosjektet PolarEduSpace bidro med satellittbilder, kartdata og kontakt med NVEs breforsker Miriam Jackson.
 
Tidlig i mai dro klassen med buss og båt til Svartisen for å forske mer på tre endemorener og se nærmere på Engsbreen. Av Miriam Jackson fikk de unge Polarår forskerne kjennskap til hvordan breen måles, beveger seg og hvorfor. Lærer Rune Strømsvik uttrykker at fagmålet for temaet i skolen var å finne spor etter istid, forske og publisere.
 
Forskningslaboratorium på undersiden av Engabreen
Smeltevann gjør at den 200 meter tykke Engabreen ved Svartisen stadig løfter seg fra underlaget og beveger seg. Forskere har mulighet til å studere hvordan isbreer beveger seg ved å studere breen nedenifra takket være forskningslaboratoriet til NVE i en fjelltunnel på undersiden.

Dette er et unikt sted og her har det blitt utført studier av breis, isbevegelse, is- og vannkjemi, erosjon, sedimenter og smeltevann langs bunnen av breen. Engabreen er det tredje stedet i verden hvor et subglasialt inntak har blitt bygget. Den første var under Glacier D’Argentière i Frankrike og den andre
var under Bondhusbreen i Norge. Glasiologisk forskning ble utført under disse to isbreene, men tilgangen til brebunnen er ikke lenger tilgjengelig.

Ankomsten til Engabrelaboratoriet er enten med helikopter, eller til fots fra Engabrevatnet. 550 meter over havet er det en port i siden av fjellet. Porten er inngangen til en 2 km lang tunnel, som igjen er en del av et ca. 100 km langt tunnelsystem. Disse tunnelene forsyner vann til Svartisen kraftverk.
I tillegg til de vitenskapelige undersøkelsene måler NVE vannføring og sedimenttransport i tunnellene fra smeltevannsinntakene under Engabreen og Fonndalsbreen på oppdrag for Statkraft. Trykksensorer har blitt installert på bunnen av breen og disse måler naturlige variasjoner i det subglasiale trykket.

Engabreen er en av de utvalgte breene som det fokuseres på i Polarårprosjektet Glaciodyn.
Miriam Jackson er breforsker ved NVE og prosjektleder for Svartisen Subglasiale Laboratorium.
 
Rapport fra klasseturen til Engabreen skrevet av elevene
Onsdag, den 7. mai var 5. klasse ved Reipå skole på ekskursjon til Engenbreen.
Onsdag, den 7. mai var 5. klasse ved Reipå skole på ekskursjon til Engenbreen.
 
Fakta om Svartisen og Engenbreen
Engabreen er en nordvestlig utløper fra Vestisen. Brearealet som drenerer til Engabrevannet er 39,6 km2. Mesteparten av arealet ligger mellom 1200 og 1450 moh. Bretungen når nesten ned til Engabrevannet som ligger 7 moh. Fra 1903 er frontposisjonen av Engabreen blitt målt nesten hvert år. Breen hadde et framstøt som kuliminerte i 1910, og trakk seg så langsomt tilbake fram til 1931. Elvene på nord- og østsiden av Svartisen ble regulert til vasskraftproduktsjon på 1990-tallet pågrunn av et tunnelsystem som ligger under breen. Smeltevannet fra Engabreen har vært samlet opp i dette tunnelsystemet i 620 m høyde under 200 m tjukk is i brefallet.

Laboratoriet under Engenbreen

Engenbreen som er det lokale navnet, er en nordvestlig utløper fra vestre Svartisen i Nord-Norge. Fra platået på mellom 1 100 og 1 500 meter over havet, strekker bredtunga seg ned til 20 meter over havet. 450 meter med is ligger over bakken der isen er på sitt tykkeste. Inngangen til laboratorietunnelen som ligger 600 meter over havet. Isen over laboratoriet er 200 meter tykk. Åpninga ut til isen er som ei 2 meter høy og 70 cm brei dør. Men etter att tunnelen er ferdigsmeltet må forskerne handle raskt. Åpninga blir halvert i løpet av ett døgn. Laboratoriet har vekt interesser internasjonalt siden det kom i stand i 1994. Et fult utstyrt mini-hotel med senger for opp til 8 forskere i fire soverom, kjøkken, oppholdsrom og bad med dusj ligger like ved tunnelinngangen.
 
Klikk på bildet for å se en større versjon.
Klikk på bildet for å se en større versjon.
Målinger av Svartisen
Dette bildet (se til høyre) er tatt i 1999 fra satellitt. Vi ser at Svartisen er delt i to – Vesterisen og Austerisen. Vesterisen er 26.7 km lang. Bredden på Vesterisen er 21.2 km lang. Austerisen er 18,9 km lang. Og bredden på Austerisen er 13,7km.

På bildet fra 2006 gjorde vi også målinger av Engenbreen. Vi målte at Engenbreen er 589 meter bred. Avstanden til vannet målte vi på bildet fra 2006 til 140 meter.
 
Klikk på bildet for å se en større versjon.
Klikk på bildet for å se en større versjon.
Målinger av Engenbreen
Bildet til høyre er et SPOT satellittbilde av Engenbreen 15. mai 2006.
Da vi var på Svartisen målte Rune med GPSen sin. Da vi kom tilbake til klasserommet så fant vi punktet på satellittbildet. Vi målte på spissen av breen at avstanden var blitt 150 meter. Vi fant da ut at spissen på breen hadde trukket seg tilbake 150 meter på 2 år.

Her var vi og brukte laser avstandskikkert. Den ser ut som en vanlig kikkert, og den målte vi med. I november 2007 målte de på det nærmeste punktet fra Svartisen var det 87 meter. I mai 2008 målte vi igjen på det samme punktet. Da var det 76 meter, og det betyr at Svartisen har vokst 11 meter framover i vinter.
 
Funn av skuringsstriper. Klikk for større versjon.
Funn av skuringsstriper. Klikk for større versjon.
Skuringsstriper
En skuringsstripe kommer av at isen beveger seg. Under isen er det fastfrossen stein som slipes mot bergene. Da slipes det striper i bergene når breen beveger seg over dem. Her var det plenty av skuringsstriper nedenfor breen.

Hva inneholder morenene?
Vi under søket 3 morener og det der er en av dem. Det der er morene nr to – den fra 1910.
Den første (1750/1882) var minst, den 2. (1910) var mellomst, og den 3. (1930) var størst.
Vi gravde i morenene og tok prøver i posene. Noen dager senere på skolen ristet vi sand i en boks med forskjellige siler. Vi veide sanda som hadde vært oppi de forkjellige silene. Det var stein, grus, grov sand, fin sand, leire og silt. For at det skal være morenemateriale, må det inneholde alle disse typene. Det gjorde det på disse prøvene.
 
Kommentarer fra lærer Rune Strømsvik
Rapporten er skrevet av elevene i 5. klasse, og viser noe av det de har arbeidet med før, under, og etter turen. Jeg synes de har vært ivrige og flinke. Været på ekskursjonen var vekslende, men elevene taklet en del regn og mye trasking takket være at de var godt forberedt med gode klær, og bra med mat og drikke. Det var en opplevelse å kunne komme så nært breen!
Ellers hadde en av elevene i oppgave å filme fra turen med videokameraet sitt. Når filmen er redigert, har vi tenkt å vise den på storskjerm for klassen.
De fleste av oss sier vel ”Engabreen,” men lokalbefolkningen presiserer at den heter ”Engenbreen” – derfor har vi brukt sistnevnte navn.

Til slutt må vi takke NAROM og Norsk Romsenter for sponsing av turen, og glaciolog Miriam Jackson fra NVE for omvisningen ved breen.
Her er noen kommentarer fra Miriam:
"Bra å høre at dere var fornøyd med turen. Jeg synes dere var veldig uheldig med været, men det virket som barna var interessert og hadde det bra likevel.

Engabreen har trukket seg tilbake som følgende:
2000 til 2001: 10 m
2001 - 2002 25 m
2002 - 2003 6 m
2003 - 2004 60 m
2004 - 2005 22 m
2005 - 2006 56 m
2006 - 2007 5 m
2007 - 2008 ikke målt enda.

Vi pleier å måle endringer i frontposisjon i september. Da vi målte forrige uke, viste deg at breen at hadde gått frem 10 m - dette er vanlig etter vinteren, men vi regner det ikke som fremgang for 2008. Disse er målinger langs en profil som vi har. Profilen er ca. det samme som vi målte forrige uke. Det er mulig at breen har trukket seg tilbake mer andre steder (og kanskje mindre andre steder). F. eks. så det ut som breen hadde trukket seg tilbake ganske mye på østsiden av bretungen. 135 m tilbaketrekning siden 2006 høres ut som veldig mye, men kanskje det er mulig, men ikke langs profilen som vi bruker."
Tips noen om denne siden Utskriftsversjon av denne siden
 
Dette temaet inneholder også:
ESA sin 4. workshop for lærere i august 2013
ESERO Norway kurs for nordiske lærere i 2013
ESERO Norway kurs for nordiske lærere i 2012
ESA sommer workshop 2011 for lærere
International Space Camp sommeren 2010
Polarforskning i klasserommet
Asteroide med skolens navn
Nå kommer Galileoskopet
ESERO Norway kurs for lærere
Europeisk utdanningskontor etablerer kontor på Andøya
Science fiction - science fact
Leder for ESERO-kontoret i Norge
Astronomiåret 2009 – et år i astronomiens tegn
Polarforskning for lærere på Svalbard og Andøya
Elever vant konkurranse om nordlyset
Ta med klassen ut i verdensrommet
Styrk realfagene - hva med geofag?
Sarepta presentert på BETT 2007
Galathea 3 ekspedisjonen og Satellite Eye
"Naturfag under nordlyset" – nytt og unikt studietilbud for lærere
Nordisk Teacher Space Camp sommeren 2006
Spennende utfordringer ved romfartssenteret ESTEC
Elever får hjelp fra verdensrommet
ESA tilbyr gratis undervisningssett om ISS på norsk
ESA inviterer barneskolelærere til workshop
Informasjon fra Ninth Information Youth Forum, Granada, Spania
The role of Sun in climatic change
Informasjon fra Eighth Information Youth Forum i Lucerne, Sveits
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank