Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Bemannede romfartøy
strek
Apollo-ferder
strek
Nyere måneferder
strek
Romfergen
strek
Romstasjoner
strek
Den internasjonale romstasjonen
strek
strek
Lenker
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Nynorsk
Monteringen og aktiviteter på romstasjonen er startet
En romstasjon er svært dyr, både å bygge og å holde i drift. Den blir fort for dyr for én nasjon alene. Derfor ble i sin tid flere nasjoner invitert til å gå sammen om en ny internasjonal romstasjon.
 
I dag er det til sammen 16 nasjoner som deltar i samarbeidet om den internasjonale romstasjonen. Det er USA, 11 nasjoner i Europa (også Norge), Canada, Japan, Russland og Brasil.

Bildet til høyre viser slik det har vært meningen at den internasjonale romstasjonen skulle se ut når den var planlagt ferdig montert i april 2004.
Da ville den hatt seks laboratoriedeler og et mannskap på syv. Ved utgangen av 2001 var det imidlertid klart at økonomiske overskridelser ville føre til endringer.
På bildet peker stasjonens lengderetning og samtidig fartsretning på skrå nedover mot venstre. Banehøyden er ca. 400 km over jorda, ekvatorvinkelen 51,6 grader og hastigheten er ca. 28 000 kilometer i timen.

Planene for denne romstasjonen har vært endret flere ganger, hver gang for å gjøre den rimeligere og mer effektiv. Den første ekspedisjonen som ble sendt opp til den internasjonale romstasjonen, foreslo at den skulle hete Alfa. Men navnet er foreløpig ikke akseptert.
 
Første seksjon for den internasjonale romstasjonen ble skutt opp 20. november 1998 fra Bajkonur. Seksjonen er bygd i Russland med amerikanske midler.
Den har fått navnet Zarja (”soloppgang”) og skulle sørge for banestyring, stillingskontroll, strømforsyning og kommunikasjon med bakken under den innledende monteringen i rommet. Senere vil den bli mest benyttet til lagring og oppbevaring av forsyninger og utstyr.

Bildet til venstre viser russiskbygde Zarja (nederst) og den amerikanske noden eller knutepunktseksjonen Unity.
 
Oppskytningen av Unity, seksjon nummer to, skjedde med romfergen Endeavour 4. desember 1998, og kobling til Zarja fant sted 7. desember i en ca. 400 km høy bane.
Unity er en amerikansk node, eller knutepunktseksjon, og ble konstruert blant annet for overføring av drivstoff, strøm og data fra Zarja til øvrige deler av stasjonen. Seksjonen er sylinderformet og forholdsvis kort. Den har koblingsmekanismer i hver ende.
 
En over to år forsinket russisk serviceseksjon kalt Zvezda (”stjerne”) ble skutt opp fra Bajkonur 12. juli 2000 og automatisk koblet til Zarja/Unity 26. juli. Zvezda har trekk som minner om Mir.

Bildet til høyre viser den russiske serviceseksjonen Zvezda koplet til. I tillegg vises et Sojus-romfartøy som ”livbåt”. Tidspunktet er september 2000.
 
8. august ankom det ubemannede russiske forsyningsfartøyet Progress M1-3 med drivstoff, teknisk og vitenskapelig utstyr pluss forsyninger for den første besetningen. Enda mer utstyr og forsyninger ble sendt opp med romfergen Atlantis 8. september.

Neste romfergeoppskytning med Discovery 12. oktober 2000, var nummer 100 i rekken. Lasten til romstasjonen omfattet blant annet et Z1 monteringsfeste for en diger solcelleseksjon.
 
31. oktober 2000 ble romstasjonens første besetning, Expedition 1, skutt opp med Sojus TM/-31.

Bildet til venstre viser nedenfra russeren Jurij P. Gidzenko, amerikaneren William M. Shepherd (stasjonssjef) og russeren Sergei K. Krikaljov før de tar heisen opp i servicetårnet på oppskytningsplattformen.

Romfartøyet koblet seg til den internasjonale romstasjonen 2. november, og den såkalte Expedition 1 innledet dermed det som kan komme til å bli et permanent menneskelig nærvær i rommet.
 
Atronauten James S. Voss arbeider i en ennå ikke ferdig utstyrt Destiny.
Atronauten James S. Voss arbeider i en ennå ikke ferdig utstyrt Destiny.
Romfergen Endeavour ble skutt opp 1. desember 2000 med den digre solcelleseksjonen P6, som ble plassert på toppen av Z1, og som hadde to vinger, hver med en lengde på 33,6 m.

Med romfergen Atlantis 8. februar 2001 fulgte den amerikanske laboratorieseksjonen Destiny, som med en lengde på 8,5 m, en diameter på 4,3 m og en masse på 14,1 tonn ble festet foran på Unity. Ferdig utstyrt vil Destiny få vitenskapelig og teknisk utstyr i 24 ”racks”, seks i hver av veggene og like mange i gulv og tak. Prisen er omkring 1,4 milliarder dollar.

Expedition 2-besetningen – russeren Jurij V. Usachev (stasjonssjef) pluss amerikanerne James Voss og den kvinnelige astronauten Susan Helms – kom med romfergen Discovery, som ble skutt opp 8. mars 2001. Romfergen medførte også, i lasterommet, Leonardo, den første av tre italienskbygde, gjenbrukbare forsyningsseksjoner som kan pakkes med opptil 9,1 tonn teknisk/vitenskapelig utstyr, mat, vann, klær etc. til stasjonen og ta med brukt og unødvendig utstyr, søppel eller hva det skal være, tilbake. Med Discovery ned til jorda fulgte også Expedition 1-besetningen.
 
Da Endeavour startet 19. april 2001, var viktigste oppgave å frakte og installere den kanadiske robotarmen Canadarm2 til romstasjonen, men Endeavour medførte også Raffaello, italiensk forsyningsseksjon nummer to. Canadarm2, til en verdi av omkring 600 millioner dollar, er en større og mer avansert utgave av robotarmen som finnes på romfergen. Den har sju motordrevne ledd og en lengde på 17,6 m i strukket tilstand, 2,1 m mer enn romfergens.
 
Dennis Tito, amerikansk mangemillionær og kalt historiens første romturist.
Dennis Tito, amerikansk mangemillionær og kalt historiens første romturist.
Så lenge den internasjonale romstasjonens besetning teller tre, vil ”livbåt” i tilfelle evakuering være en russisk Sojus. Problemet er at Sojus har en holdbarhetstid på bare seks måneder i rommet. Da Sojus TM-32 ble skutt opp 28. april 2001 var hensikten derfor å skifte ut Sojus TM-31, som hadde vært i rommet siden 31. oktober 2000.

Men akkurat dette ble overskygget av mannskapet på Sojus TM-32, som foruten kosmonautene Talgat Musabajev (fartøysjef) og Jurij Baturin omfattet den amerikanske mangemillionæren Dennis Tito, kalt historiens første romturist. Den 60 år gamle forretningsmannen og tidligere NASA-ingeniøren hadde i 40 år båret på en drøm om å fly i rommet, og hadde egentlig betalt 20 millioner dollar for et opphold i Mir.

16. november 2000, da det ble endelig bestemt at den tilårskomne russiske romstasjonen skulle tas ned, kom det i stedet forslag om at Tito kunne få et kort opphold i den internasjonale romstasjonen. Dette var USA og de andre partnerne til å begynne med sterkt imot – hovedsaklig av sikkerhetsmessige årsaker. Russerne argumenterte på sin side med at ingen kunne overprøve deres valg av mannskap til Sojus så lenge medlemmene hadde bestått forskjellige prøver, og til slutt fikk Tito grønt lys. De tre var bortimot seks dager i romstasjonen før returen i Sojus TM-31, og Tito var i bra form etter det han kalte den største opplevelsen i sitt liv.
 
Romfergen Atlantis ble skutt opp 12. juli 2001 med en felles luftsluseseksjon for romstasjonen. Luftslusen ble festet til høyre side av Unity, fikk navnet Quest og kan brukes når romstasjonsbesetningen skal ut i rommet enten de har amerikanske eller russiske romdrakter på.

Med Discovery 10. august fulgte Expedition 3-besetningen opp og Expedition 2 ned. Expedition 3 besto av Frank Culbertson (stasjonssjef) pluss russerne Vladimir Dezhurov og Mikhail Tjurin, som alle utførte mer eksperimentarbeid enn tidligere besetninger.
På bildet til venstre er Vladimir N. Dezhurov fra Expedition 3, iført en Orlan-drakt, i arbeid utenfor stasjonen 12. november 2001.

15. september skjøt russerne opp en koblingsseksjon/luftsluse kalt Pirs (”pir” eller ”brygge”), som to dager senere ble automatisk koblet til Zvezdas nedoverrettede luke. Og 5. desember 2001 startet romfergen Endeavour med Expedition 4, som består av Jurij I. Onufrienko (stasjonssjef) pluss amerikanerne Daniel Bursch og Carl Walz. Disse tre skal være oppe i fem måneder. Expedition 3 fulgte med Endeavour tilbake.

Aktiviteten ute i rommet er helt nødvendig for montering av Den internasjonale romstasjonen. Til utgangen av januar 2002 var det foretatt 33 utstigninger, 25 fra romferge og 8 fra romstasjonen.
 
Den internasjonale romstasjonen skulle egentlig være ferdig montert og ha et mannskap på sju i april 2004, men uventede økonomiske overskridelser førte sent 2001 til at USA måtte endre planene.

Det kan hende man må fortsette med besetninger på tre lenger enn tidligere beregnet, noe som opplagt er en strek i regningen fordi mindre vitenskapelig arbeid vil bli utført. Ferdigstillelsen kan også bli vesentlig forsinket, men at vi til sjuende og sist får en avansert utpost i rommet, er helt sikkert.
Tips noen om denne siden Utskriftsversjon av denne siden
Aktuelle lenker:
punkt Bilder av romferger og romstasjon
punkt ESAs nettsted om den internasjonale romstasjonen (ISS)
punkt Forskning på romstasjonen
punkt Konstruksjon av romstasjonen
punkt Kosmisk oppdrag
 
Dette temaet inneholder også:
Den internasjonale romstasjonen - en oversikt
ESAs største bidrag til den internasjonale romstasjonen
Romforskningsprosjekter ved Plantebiosenteret
Plantebiosenteret som brukerstøttesenter for ISS (N-USOC)
Nytt mannskap til ISS i april 2005 for å gjennomføre ENEIDE-prosjektet
ESA tilbyr gratis undervisningsmateriell om romstasjonen
Norske elever stilte spørsmål til astronaut McArthur om bord på ISS
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank