Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Bemannede romfartøy
strek
Apollo-ferder
strek
Nyere måneferder
strek
Romfergen
strek
Romstasjoner
strek
Den internasjonale romstasjonen
strek
strek
Lenker
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Den internasjonale romstasjonen - en oversikt
I samarbeid med USA, Russland, Canada og Japan, er den europeiske romfartsorganisasjonen ESA med på historiens kanskje mest spektakulære samarbeidsprosjekt - den internasjonale romstasjonen (ISS).
 
Bildet: NASA
Bildet: NASA
Den 360 tonn massive romstasjonen har 820 kubikkmeter med rom astronauter og kosmonauter kan boltre seg på. Besetningen består av 6 personer som gjennomfører viktige observasjoner av jorden og verdensrommet, forsker på menneskers og planters påvirkning av vektløshet over lengre perioder, samt foretar nødvendig vedlikehold.

Bildet til venstre viser den svenske astronauten Christer Fuglesang svevende om bord på ISS. Vektløsheten kommer som et resultat av romstasjonens sirkelbevegelse rundt jorda - den er i fritt fall, men på grunn av en enorm hastighet vinkelrett på fallretningen ramler den aldri ned. Denne måten å få noe til å gå rundt et himmellegeme på, f.eks. jorden, og oppnå vektløshet ble forklart av Isaac Newton i hans bok Principia fra 1687. Han illustrerte dette med figuren til høyre under.
 
Trykk på figuren for større versjon.
Trykk på figuren for større versjon.
Figuren viser en kanonkule som blir skutt ut fra en fjelltopp. Den blir skutt ut med større og større hastighet, og lander lenger og lenger unna utskytningspunktet. Til slutt lander den ikke i hele tatt - den går i en sirkelbane rundt jorda, akkurat som ISS.

Romstasjonen går i en (tilnærmet) sirkelbane, med en gjennomsnittlig høyde på 360 kilometer over jordoverflaten. Hvilke land- og havområder den befinner seg over varierer fra runde til runde, men den passerer alltid ekvator to ganger per runde. Den bruker 90 minutter på ett omløp. På bildet under ser vi et eksempel på en bane den kan følge. Når det nordligste punktet i banen er i Europa er den synlig på himmelen mot sør i store deler av Norge.
 
Illustrasjon: ESA
Illustrasjon: ESA
 
Byggingen av ISS
ISS er bygd opp av forskjellige moduler som er sendt opp hver for seg. Det hele begynte den 20. november 1998 da modulen Zarya ble sendt opp fra Kazakhstan. Modulen ble bygd og sendt opp ved hjelp av russiske fasiliteter, men på oppdrag fra USA.
 
Bildet: NASA
Bildet: NASA

På bilde til venstre ser vi Zarya-modulen (nederst) med modulen Unity (øverst) som ble montert på i desember 1998. Den sistnevnte modulen ble montert ved hjelp av NASA sin romferge Endeavour.

Romfergene har vært helt essensielle bidragsytere i byggingen av ISS, både ved å frakte moduler og annet utstyr, og ved å frakte astronauter/kosmonauter opp og ned. Men på grunn av ulykken med romfergen Columbia i januar 2003 ble byggingen av romstasjonen forsinket, og det ble trukket en beslutning om at romfergeprogrammet skulle legges ned når ISS var ferdigstilt.
 
Bildet: ESA/NASA
Bildet: ESA/NASA
Den siste signifikante komponenten som ble montert på ISS var AMS-2, et partikkelfysikk-instrument som ved å studere stråling fra det ytre verdensrommet leter etter mørk materie og anti-materie. Denne ble fraktet opp og montert ved hjelp av Endeavour i mai 2011. Dette var romfergeprogrammets nest siste flygning. Den aller siste flygningen ble gjennomført av romfergen Atlantis i juli 2011 da den leverte diverse mindre deler til ISS.

Til høyre ser vi ISS med romfergen Endeavour og jordas krumning under seg. Bildet ble tatt av den italienske ESA-astronauten Paolo Nespoli den 24. mai 2011 da han var om bord i et russisk Soyuz-romfartøy, på vei tilbake til jorda etter 159 dager i verdensrommet. På bildet under ser vi Nespoli i det europeiske romlaboratoriet Columbus. Denne modulen ble påmontert romstasjonen i februar 2008 og er ESA sitt viktigste og største bidrag.
 
Forskning og observasjoner på ISS
Det blir gjort en rekke vitenskapelige undersøkelser om bord på ISS, blant annet i Columbus-laboratoriet. Ved hjelp av forskningen på ISS har vi blant annet funnet ut av hvordan planter oppfører seg i vektløs tilstand, hvordan vanndråper og hvordan flammer oppfører seg i vektløs tilstand. Vi har også funnet ut mye om hvordan menneskekroppen responderer på å befinne seg i vektløs tilstand over lengre tidsperioder. Alt dette er interessant ut fra et grunnforskningsperspektiv. I tillegg er det veldig avgjørende å ha kunnskap om slike ting med tanke på lengre bemannede ferder, f.eks. til Mars.
 
ESA sin modul Columbus med astronaut Paolo Nespoli. Bildet: ESA/NASA
ESA sin modul Columbus med astronaut Paolo Nespoli. Bildet: ESA/NASA
I tillegg til at det forskes på planter, dyr og mennesker, er det også en rekke vitenskapelig instrumenter om bord på ISS. Et eksempel på dette er instrumentet vi omtalte over, AMS-2, som ser på stråling fra det ytre verdensrommet. Men det er ikke bare verdensrommet som blir studert fra ISS. Flere prosjekter har også til hensikt å observere jorda. Et eksempel på dette er CEO-prosjektet (Crew Earth Observation) som kort og godt går ut på at mannskapet om bord på ISS tar bilder av naturlige og menneskeskapte hendelser. Disse bildene er av stor interesse for blant annet klimaforskere, meteorologer og nordlysforskere.
 
Bildet under viser astronauten Tracy Caldwell Dyson som nyter utsikten hjem til jorda gjennom ESA sin observasjonsmodul Cupola, hvor astronautene kan ta disse bildene.
 
Bildet: NASA/Expedition 24 Crew
Bildet: NASA/Expedition 24 Crew
 
Bildet under til høyre viser sørlys over det indiske hav den 17. november 2011, med noe av ISS sitt solpanel øverst i bildet. Sørlys er tilsvarende fenomen som nordlys, men på den sørlige halvkule.
 
Bildet: ESA/NASA/CEO
Bildet: ESA/NASA/CEO
Nord- og sørlys oppstår når ladde partikler fra sola blir fanget opp av jordas magnetfelt og ledet inn mot polområdene. Når partiklene treffer atmosfæren blir en del av energien absorbert og sendt ut som lys. Du kan lese mer om nordlys under hovedområdet ‘’Sola’’ og ‘’Nordlysets mystikk’’.

Oversiktsbilder av nord- og sørlys, som det vi ser til høyre, er av stor interesse for nordlysforskere. Fugleperspektivet gjør blant annet at vi ser fenomenet over et mye større område enn vi gjør med bilder fra jorda, og dermed kan vi forstå den store strukturen bedre.

Andre interessante fenomener astronauter tar bilder av fra ISS er kystlinjer, som blant annet viser tidevannsendringer, opplyste tettsteder om natta, skogbranner, vulkaner og orkaner, for å nevne noe.
 
Norske bidrag
Det mest kjente, i hvert fall delvis norske bidraget er innsatsen til den svenske astronauten Christer Fuglesang. Faren til Christer var opprinnelig norsk, før han flyttet til Sverige og fikk sin sønn den 18. mars 1957.

Per dags dato er Christer Fuglesang den eneste skandinaviske personen som har vært i rommet. Han har vært opp to ganger, begge gangene om bord på ISS. Første gang var fra 10. til 22. desember 2006. Andre gang var fra 29. august til 12. september 2009. Hensikten med turene har vært å gjennomføre vedlikeholdsarbeid og å montere nytt utstyr.
 
Bildet: NASA
Bildet: NASA
På bildet til venstre ser vi Christer Fuglesang om bord på ISS på vei inn i romfergen Discovery, som fraktet han tilbake til jorda.

Astronautene får den største oppmerksomheten, men jobben som blir gjort på bakken er like viktig. Det er også her flesteparten av de involverte arbeider. Disse gjør ting som å bygge moduler og instrumenter, trene opp astronauter/kosmonauter, og de mottar og tolker vitenskapelig data. I Europa er det 9 operasjonssentre som mottar disse dataene. Sentrene er også koordinatorer for eksperimenter som skal gjøres i rommet. De fungerer som en link mellom romstasjonen og det vitenskapelige miljøet. Ett av disse sentrene, The Norwegian User Support and Operation Centre (N-USOC), er lokalisert på NTNU sitt Plantebiosenter i Trondheim.
 
Det norske N-USOC er ESA sitt ekspertisesenter for planteforskning i rommet. I samarbeid med institutt for fysikk ved NTNU har de blant annet utviklet European Modular Cultivation System (EMCS). Dette er et avansert plantedyrkningskammer for planteforsøk i verdensrommet. Dyrkningskammeret sørger for at plantene dataovervåkes og at de får tilført vann og næring.
 
Det norske N-USOC. Bildet: N-USOC
Det norske N-USOC. Bildet: N-USOC
 
Hensikten med planteforsøkene er å finne ut hvordan planter oppfører seg i rommet og om det lar seg gjøre å dyrke flere generasjoner planter; det vil si om vi kan dyrke planter som får frø, og om vi deretter kan dyrke nye planter med disse frøene. Dette er et veldig viktig og interessant forskningsfelt med tanke på fremtidige lengre, bemannede romferder til andre planeter.
 
Bildet: ESA
Bildet: ESA
Et konkret eksempel på et eksperiment som benyttet seg av EMCS-kammeret var Multigen-1-eksperimentet. En av plantene i dette forsøket er avbildet til venstre. Forsøket er et av flere planteforsøk hvor vi har fått nyttige erfaringer i forhold til hvordan planter vokser i vektløse tilstand, men det er fortsatt mye som gjenstår før vi har et velfungerende økosystem som kan brukes på lengre ferder. I tillegg til å benytte EMCS-kammeret ble det i dette eksperimentet brukt utstyr som var utviklet av det norske selskapet Prototech AS. Prosjektleder for eksperimentet var Tor-Henning Iversen fra plantabiosenteret ved NTNU.
Tips noen om denne siden Utskriftsversjon av denne siden
 
Dette temaet inneholder også:
Monteringen og aktiviteter på romstasjonen er startet
ESAs største bidrag til den internasjonale romstasjonen
Romforskningsprosjekter ved Plantebiosenteret
Plantebiosenteret som brukerstøttesenter for ISS (N-USOC)
Nytt mannskap til ISS i april 2005 for å gjennomføre ENEIDE-prosjektet
ESA tilbyr gratis undervisningsmateriell om romstasjonen
Norske elever stilte spørsmål til astronaut McArthur om bord på ISS
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank