Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Plancksonden
Plancksonden er en europeisk romsonde som ble sendt opp med en Ariane 5 rakett fra Kourou i franske Guiana i 2009. Den er plassert 1,5 millioner kilometer unna oss, i skyggen av jorda fra sola på et sted som kalles Lagrange 2 punktet. Sonden studerer elektromagnetisk stråling som har reist gjennom universet uten å kollidere med noe nesten helt siden det store smellet (The Big Bang). Plancksonden er ganske passende oppkalt etter den tyske fysikeren Max Planck (1858-1947), som i 1918 vant nobelprisen for sine studier av elektromagnetisk stråling.
 
 
Romsonden Planck. ESA – D. Ducros.
Romsonden Planck. ESA – D. Ducros.
Plancksonden er 4,2 m lang, diameteren er 4,2 m på sitt bredeste og den veier om lag 2 tonn. Den er med andre ord på størrelse med en litt stor bil. Sonden har et teleskop som er 1,5 m i diameter og den er utstyrt med to instrumenter som til sammen ser på lys med 9 ulike bølgelengder i området fra 0,03 til 1 cm. Dette er lys som er for lite energirikt til at vi klarer å registrere det med øynene våre. Kostnaden for hele Planckprosjektet er ca. 700 millioner euro, eller om lag 5 milliarder norske kroner.

På bilde til høyre kan du se en kunstnerisk fremstilling av hvordan Planck ligger i skyggen av jorda fra sola og observerer stråling fra det ytre verdensrommet.
 
Hva studerer Planck?
I løpet av et år kan Plancksonden fra sin posisjon bak jorda i skyggen fra sola, se på elektromagnetisk stråling (lys) fra alle retninger i universet. Strålingen den er interessert i er den som har reist gjennom universet uten å kollidere med noe helt siden det "bare" var 380 000 år gammelt – i kosmisk målestokk like etter det store smellet for 13,7 milliarder år siden. Denne strålingen kalles bakgrunnsstrålingen og omtales ofte som et fossil etter det store smellet. Å dedektere denne strålingen er det samme som å ta et bilde av hvordan universet så ut for nesten 13,7 milliarder år siden!

Variasjonen i bakgrunnsstrålingen viser strukturene i universet da det var ungt. Ved å se på variasjonene i denne kan vi finne ut mer om hvordan universet har blitt til og hvordan det har utviklet seg.

Planck er den tredje romsonden som observerer variasjonene i den kosmiske bakgrunnsstrålingen. Forløperne COBE og WMAP studerte bakgrunnsstrålingen på 90- og 2000-tallet. Variasjonene i bakgrunnsstrålingen er veldig små, og jo mer detaljert vi klarer å studere den, jo flere variasjoner ser vi, og jo mer kan vi finne ut om universets barndom og utvikling fram til i dag. Det er nettopp følsomheten i målingene som skiller Planck fra dens forløpere.
 
Resultater
Trykk på bildet for å få større versjon. ESA/Planck Collaboration.
Trykk på bildet for å få større versjon. ESA/Planck Collaboration.
Strålingen fra bakgrunnsstrålingen er nesten som fra et perfekt sort legeme med en temperatur på 2,73 Kelvin, som tilsvarer minus 270,42 grader Celsius. På starten av 90-tallet klarte COBE å vise at det er temperaturforskjeller av størrelsesorden 0,001 grader i bakgrunnsstrålingen. Instrumentene på Planck ser enda mindre temperaturforskjeller, helt ned i størrelsesordenen 0,0001 grader. I artikkelen ”Elektromagnetisk stråling” kan du lese mer om hva sorte legemer er og du kan lese om strålingen som sendes ut fra slike legemer.

I bildet til høyre kan du se et av de første bildene fra Plancksonden. Romsonden ser på universet i alle retninger rundt oss, noe som egentlig gjør at vi får et kuleformet bilde. Til høyre er denne kuleformen projisjert på en plan flate på tilsvarende måte som vi ofte gjør med verdenskart av jordkloden.
 
Bakgrunnsstråling registrert av romsonden WMAP. NASA.
Bakgrunnsstråling registrert av romsonden WMAP. NASA.
Det er ikke bare lys fra bakgrunnsstrålingen som finnes ute i universet. Stråling fra milliarder av stjerner treffer detektorene til Plancksonden hvert sekund. Denne forstyrrende strålingen er naturligvis sterkest fra de nærmeste stjernene som vi finner i vår egen galakse, Melkeveien. Det er nettopp Melkeveien vi ser som et lyst bånd på tvers over bildet. Lyset fra Melkeveien og fra stjerner i andre galakser rundt oss må fjernes, slik at vi kan studere bakgrunnsstrålingen og ikke forveksle lys fra den med lys fra stjerner. Dette er en tidkrevende og komplisert prosess, men den er ikke umulig å gjennomføre. Vi ser et forstørret bilde av seks områder hvor den forstyrrende strålingen fra stjerner er fjernet. Disse områdene befinner seg på en høy breddegrad i bildet, hvor forstyrrelsen er minst, og den dermed er lettest å fjerne. Etter hvert vil lyset fra stjerner på hele bildet fjernes. Når denne jobben er gjort, vil vi få et lignende bilde som det til venstre. Dette er tatt av forløperen til Planck, romsonden WMAP, som ble sendt opp i 2001. Instrumentene på Planck er mer følsomme enn de på WMAP, så når støyen er fjernet på Planck sitt bilde vil vi se flere detaljer i bakgrunnsstrålingen enn det vi gjør på bilde til venstre.

I januar 2013 blir de neste resultatene fra Planck publisert. Vi kommer da til å få et tilsvarende bilde som det WMAP har gitt over, men med mange flere detaljer. Vi kommer til å få et tydeligere bilde enn noen gang før av hvordan strukturene vi ser i dagens univers ble til.
 
Norsk deltagelse i Planckprosjektet
Flere norske bedrifter og institusjoner har deltatt i utviklingen av Plancksonden på flere ulike områder. Siden 1998 har institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo vært med på utviklingen av en av sondens to instrumenter som detekterer bakgrunnsstrålingen. En liten gruppe på ti personer ved universitetet har fått eksklusiv tilgang til data fra denne de to første årene Planck har vært i rommet.

Kongsberg Spacetec har vært underleverandør til universitetet ved å utvikle test- og supportutstyr til instrumentet. Kongsberg Defence & Aerospace har bidratt i utviklingen av Planck på et helt annet område – de har lagd komposittsubstratene til solcellepanelene. CMR Prototech i Bergen har bygd og testet simuleringseneheter som er brukt for å teste komponenter i sonden før den skytes opp. Også bæreraketten Ariane 5, som fraktet Planck ut i rommet, er produsert med norsk bidrag. Nammo på Raufoss har vært involvert i Ariane 5 rakettene til ESA helt siden 1991. De er i dag fast leverandør av flere av motorene i rakettene.
Tips noen om denne siden Utskriftsversjon av denne siden
Aktuelle lenker:
punkt ESA sin offisielle Planck-side
punkt Faktaark om Planck fra ESA
 
Dette temaet inneholder også:
Et strålende univers
Et univers av stjerner
AMS - Alpha Magnetic Spectrometer
Hubblesonden
Herschelsonden
Rosetta leter etter svar i verdensrommet
Elektromagnetisk stråling
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank