Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Elektromagnetisk stråling
Ved hjelp av teleskoper og detektorer studerer stadig flere romsonder elektromagnetisk stråling fra verdensrommet. Strålingen kan tolkes og gi oss informasjon om hva som er der ute. Men hva er egentlig elektromagnetisk stråling? I denne artikkelen skal vi forklare det, og vi skal se på noen av egenskapene elektromagnetisk stråling har.
 
 
Hva er elektromagnetisk stråling?
Trykk på bildet for å få større versjon.
Trykk på bildet for å få større versjon.
Elektromagnetisk stråling er en mer generell betegnelse på det vi vanligvis kaller lys. Det vil si; vi ser elektromagnetisk stråling som lys hvis den har akkurat ”passe” mye energi. Elektromagnetisk stråling kan være lys, men den elektromagnetiske strålingen kan også ha for mye eller for lite energi til at øynene våre oppfatter den. Eksempler på stråling med for mye energi er det vi kaller røntgen- og gammastråling. Eksempler på stråling med for lite energi er infrarød stråling, mikrobølger og radiobølger. En oversikt over hva vi kaller elektromagnetisk stråling med ulik energi er gitt i figuren over.

Ved hjelp av fotografiske plater eller ulike former for detektorer kan vi synliggjøre stråling med både for lite og for mye energi. Romsonder bruker en slik teknologi for å se på stråling fra universet i mange forskjellige energispektre. I hovedområdet ”Sola” kan du lese om romsonden SOHO ser på elektromagnetisk stråling fra sola i mange ulike energispektre. I hovedområdet ”Vårt strålende univers” ser vi på romsonder som ser på elektromagnetisk stråling fra det ytre verdensrommet i forskjellige energispektre.
 
Energi, bølgelengde og frekvens
Rødt lys har lengre bølgelengde og lavere frekvens enn blått lys.
Rødt lys har lengre bølgelengde og lavere frekvens enn blått lys.
I vakuum beveger lys seg med en konstant hastighet på nesten 300 000 km/t. Lyset har denne hastigheten uavhengig av hvilken energi det har. Rødt lys, som er det lyset med minst energi som vi kan se, og blåfiolett lys, som er det lyset med mest energi som vi kan se, beveger seg med akkurat samme hastighet i vakuum.

Lys oppfører seg som bølger, så vi sier at det har en bølgelengde og en frekvens. Bølgelengden er avstanden mellom hver bølgetopp og frekvensen er tiden det tar fra vi ser en bølgetopp til vi ser neste. En god måte å visualisere dette på er å se for seg lyset som en vannbølge tilsvarende som i figuren til venstre. Lys med lav energi har lengre bølgelengde enn lys med mye energi.
Siden lyset beveger seg med samme hastighet, uavhengig av energien, gjør dette at det tar kortere tid mellom hver gang vi ser en bølgetopp i lys med mye energi enn i lys med lite energi – dermed har lys med mye energi høyest frekvens.
 
Stråling fra et sort legeme
Du har en temperatur på omlag 37 grader. Dette gjør at du sender ut infrarød stråling. Øynene våre oppfatter ikke denne strålingen, men det finnes spesielle kikkerter vi kan se strålingen gjennom. Faktisk er det slik at alt som har en temperatur sender ut elektromagnetisk stråling, og hvis et objekt blir varmt nok har strålingen nok energi til at vi kan se den. Kanskje du har sett en kokeplate som har stått på for lenge og blitt rødglødende? Dette er et eksempel på at noe (platen) har blitt varmt nok til at vi kan se den.
I naturvitenskapen sier vi at alt som sender ut elektromagnetisk stråling som følge av temperaturen det har og ikke av andre grunner, er et sort legeme. Et sort legeme er altså ikke nødvendigvis mørkt eller svart – det kan ha alle mulige farger, avhengig av dets temperatur. Andre grunner til at noe sender ut elektromagnetisk stråling enn at det lyser som følge av dets temperatur, kan for eksempel være at legeme reflekterer stråling fra en lyskilde. Det meste av det vi ser i hverdagen sender ut reflektert stråling fra en lyskilde.
Stråling fra et sort legeme sender faktisk ut lys i alle bølgelengder (og dermed alle frekvenser og energiområder), men avhengig av hvilken temperatur det har sender det ut flere fotoner (lyspartikler) med bestemte bølgelengder enn andre. Alle sorte legemer sender altså ut fotoner med en bølgelengde som gjør at vi kan oppfatte dem, men hvis legemet er for varmt eller for kaldt sender det ikke ut nok fotoner som har passe mye energi for øynene våre til at vi oppfatter dem.
 
Litt avansert for den spesielt interesserte
Sammenhengen mellom antall fotoner i ulike bølgelengder som sendes ut og temperaturen til et sort legeme er gitt av en såkalt Planckkurve, oppkalt etter Max Planck (1858-1947), som på starten av 1900-tallet ga en teoretisk forklaring og matematisk fremstilling av denne kurven.
Sammenhengen mellom temperaturen til et sort legeme og bølgelengden til lyspartikkelene det sender ut flest av er T = b/lambda, hvor b er en konstant som er ca. b = 2,9 nm*K og lambda er bølgelengden til fotonene. nm står her for nanometer, som er det samme som 10^-9 meter, mens K står for kelvin, som er en måleenhet som ofte brukes når vi snakker om temperatur i fysikken. Kelvin er det samme som Celsius minus 273,15. Grunnen til at vi bruker Kelvin er at molekylene står stille når det er minus 273,15 grader Celsius – det kan ikke bli kaldere. Null grader kelvin er med andre ord det absolutte nullepunktet.
Tips noen om denne siden Utskriftsversjon av denne siden
 
Dette temaet inneholder også:
Et strålende univers
Et univers av stjerner
AMS - Alpha Magnetic Spectrometer
Hubblesonden
Plancksonden
Herschelsonden
Rosetta leter etter svar i verdensrommet
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank