Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Hubblesonden
Hubblesonden er et samarbeidsprosjekt mellom ESA og NASA. Den ble skutt opp i 1990 og kommer antageligvis til å være operativt fram til ihvertfall 2015. Fra sin bane rundt jorda omtrent 600 km over den forstyrrende atmosfæren kan Hubble ta 5 ganger skarpere bilder enn de beste teleskopene vi har på bakken. Hubbleteleskopet har gitt oss tydeligere bilder av universet enn vi noen gang har hatt tidligere.
 
 
Bilde: NASA og STScl. Trykk på bildet for større versjon.
Bilde: NASA og STScl. Trykk på bildet for større versjon.
Lys kan reise uforstyrret gjennom universet i milliarder av år, men de siste mikrosekundene før det treffer øynene våre, eller de bakkebaserte teleskopene våre, forstyrres det av atmosfæren. Dette gjør at bildene vi får blir ganske uklare. Det er dette problemet som fikk ESA og NASA til å starte opp prosjektet med å bygge Hubbleteleskopet på slutten av 70-tallet.

Den 24. april 1990 ble Hubble skutt opp med romferga Discovery fra Kennedy Space Center i California. Det ble det første teleskopet i verdensrommet som skulle gi oss visuelle bilder - mye tydeligere enn de vi får med de bakkebaserte teleskopene. Noen feil i et av teleskopspeilene gjorde derimot at bildene det tok ikke ble bedre enn de vi får med teleskopene som er plassert på bakken!

På slutten av 1993 ble speilet på Hubble reparert, og i 1994 kom de første av en lang rekke flotte bilder det har tatt av verdensrommet. I bildet over til høyre ser vi et bilde Hubble tok av galaksen M100 før speilet ble reparert (til venstre) og et bilde det tok av den samme galaksen etter at speilet hadde blitt reparert.
 
Etter 1993 har Hubble gjennomgått ytterligere 4 reperasjoner og oppgraderinger. Den siste var i mai 2009. Det er ikke planlagt flere reprasjoner, men et siste besøk til teleskopet vil finne sted rundt 2015. Det vil da påmonteres en motor som skal frakte Hubble gjennom atmosfæren før restene av det lander et sted i havet, som blir dets gravplass.

Det kan kanskje virke unødvendig å sende opp et romfartøy som ikke skal gjøre annet enn å gi Hubble en motor det kan bruke for å destruere seg selv. Men dette er langt fra unødvendig. Vi gjør dette fordi vi ikke ønsker at gamle teleskop eller annet romsøppel skal sveve rundt jorda uten hensikt. Slikt romsøppel har blitt et stadig økende problem, ikke minst har solcellepanelene på Hubble merket dette. Solcellepanelene har ofte blitt truffet og delvis blitt ødelagt av romsøppel. Dette har gjort at en har måttet bytte ut deler av det flere ganger, noe som er en dyr og vanskelig oppgave å gjennomføre.
 
Bilde: NASA/ESA, Hubble SM4 ERO Team. Trykk på bilde for en større versjon.
Bilde: NASA/ESA, Hubble SM4 ERO Team. Trykk på bilde for en større versjon.
I bilde til venstre ser vi en døende stjerne som en gang veide om lag 5 ganger mer enn vår sol. Det offisielle navnet på denne eksplosjonen er NGC 6302, men et mer populært navn er sommerfuglnebulaen. "Vingespennet" på dette sommerfugllignende bilde er mer enn 2 lysår - over halvparten av distansen mellom sola og dens nærmeste nabosstjerne.

På Hubble sin hjemmeside, hubblesite.org, kan lese mer om telskopet og du kan finne flere flotte bilder som det har tatt. Her kan du også finne informasjon om bildene i denne artikkelen og om alle de andre bildene Hubble har tatt opp gjennom sitt lange liv.
 
Hubble sin etterkommer - James Webb
Foto: ESA. James Webb-teleskopet.
Foto: ESA. James Webb-teleskopet.
James Webbsonden er oppkalt etter James Edwin Webb (1906 - 1992), som på 60-tallet var administrator i NASA. Sonden regnes som Hubblesonden sin etterkommer og det skal etter planen sendes opp omtrent når Hubble settes ut av drift. Den vil i mer enn 10 år gi oss bilder av enda fjernere galakser enn det Hubble har gjort.

Selv om sonden regnes som Hubble sin etterkommer er det mange forskjeller mellom de to. Blant annet er teleskopet på James Webb ganske mye større enn det på Hubble, noe som gir bedre bilder. Webb ser også bare på lys med veldig lite energi - lys som har reist gjennom universet nesten helt siden det sore smellet (The Big Bang) og som har for lite energi til at vi kan se det med øynene våre. Hubble ser også på denne typen lys, men det ser også på lys i det synlige spekteret. Mens Hubble går i bane rundt jorda, skal Webb plasseres i skyggen av Jorda fra sola, i det såkalte Lagrange 1 punktet. Her finner vi flere kjente sonder, som f.eks. Plancksonden. Denne kan du lese om i artikkelen "Plancksonden". Hvis du vil lese mer om James Webb kan du gå inn på webbtelescope.org eller jwst.nasa.gov.
Tips noen om denne siden Utskriftsversjon av denne siden
 
Dette temaet inneholder også:
Et strålende univers
Et univers av stjerner
AMS - Alpha Magnetic Spectrometer
Plancksonden
Herschelsonden
Rosetta leter etter svar i verdensrommet
Elektromagnetisk stråling
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank