Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Rosetta leter etter svar i verdensrommet
Kometer er rester etter solsystemets dannelse. De kan ha spilt en nøkkelrolle i livets opprinnelse på jorda. Det er derfor knyttet stor spenning til den europeiske romsonden Rosetta som ble skutt opp fra Kourou i franske Guiana i 2004. I august 2014 ble den første romsonde som noen sinne har gått i bane rundt og studerer en komet på nært hold. Den har også med seg et landingsfartøy som vil ta prøver fra kometens overflate.
 
Illustrasjon av Rosetta og kometen den skal besøke. Illustrasjon: ESA
Illustrasjon av Rosetta og kometen den skal besøke. Illustrasjon: ESA
Rosetta er oppkalt etter en sten med samme navn. Stenen Rosetta ble funnet av Napoleons hær under et felttog til Egypt i 1799. Den inneholder trespråklige inskripsjoner fra år 196 f.v.t. - én tekst på gresk og to tekster på to typer egyptisk; demotisk og hieroglyfer. På grunn av denne trespråkligheten har stenen spilt en nøkkelrolle i vår forståelse av hieroglyfer. I likhet med sin navnebror håper forskere på at romsonden Rosetta kan gi oss ny innsikt i vår forhistorie.

Med seg på ferden hadde Rosetta en landingsmodul, Philae, som er oppkalt etter øya der stenen Rosetta ble funnet.
 
Rosetta - en milepæl

En rekke barrierer er brutt og milepæler nådd siden romalderens inntog på 50- og 60-tallet. Rosetta føyer seg inn i denne rekken av flere grunner. Romsonden er den første som går i bane rundt en komet. Landingsmodulen er den første som landet på en komet. De vitenskapelige målingene og observasjonene, både de som blir gjort av orbiteren og av landingsmodulen, er med god margin de mest detaljerte vi har gjort av en komet. Og aldri tidligere har vi gjort observasjoner av en komet på nært hold når den passerer sola - når solvinden gir den en lang hale av støv og is.

 
Kometer - frøene som sådde liv på jorda?

I det tidlige solsystemet var tettheten av asteroider og kometer veldig stor. Dette førte til at asteroide- og kometnedslag på jorda og de andre planetene var et mye hyppigere fenomen enn det er i dag. Siden de kjemiske forbindelsene i kometer ikke har endret seg noe særlig i løpet av solsystemets levetid, kan vi ved å studere kometer i dag finne ut hva slags kjemiske forbindelser de forsynte jorda med for 4 – 5 milliarder år siden. Kan de ha forsynt med organiske molekyler som la grunnlaget for de første levende organismene?

Tidligere studier, av blant annet ESA sin romsonde Giotto og observasjoner med teleskoper fra bakken, har vist at kometer inneholder komplekse kjemiske forbindelser med hydrogen, karbon, nitrogen og oksygen. Dette er hovedingrediensene i aminosyrer, som er komponentene i proteiner – byggesteinene i levende organismer.

Både orbiteren og landingsmodulen i Rosetta-prosjektet er utstyrt med massespektrometer – et type instrument som mer presist enn tidligere kan finne ut hva slags molekyler kometen inneholder. Vi håper Rosetta kan fortelle oss om organiske forbindelser fra kometer kan ha vært frøene som sådde liv på jorda.

I tillegg til å finne ut om kometer har forsynt med byggesteinene i levende organismer, håper vi å finne ut om kometer også kan ha gitt oss vann – en annen nøkkelkomponent for levende organismer. For å finne ut av dette undersøker Rosetta om forholdet mellom ulike isotoper av vann er det samme på kometen som på jorda. De første resultatene indikerer at det ikke er kometer som har gitt jorda vann.
 
Illustrasjon: ESA, NASA/Philippe Lamy
Illustrasjon: ESA, NASA/Philippe Lamy
Rosettas komet heter 67P/Churyumov-Gerasimenko, oppkalt etter sine oppdagere, Klim Churyumov and Svetlana Gerasimenko, som fikk øye på den i 1969. Siden den gang har ESA observert den nesten kontinuerlig.
Takket være disse observasjonene vet vi blant annet at den er om lag fem ganger tre kilometer stor, at den bruker 6,6 år på en runde rundt sola og ikke minst at den inneholder organiske molekyler. Det er særlig disse organiske molekylene som er av interesse i Rosettaprosjektet.
 
Rosetta sin ferd

Romsonden ble sendt opp med en ESA-rakett av typen Ariane 5 G+ fra Kourou i franske Guiana, på øst-kysten av Sør-Amerika, i 2004. I løpet av 10 år har den reist utover i verdensrommet og blant annet krysset asteroidebeltet mellom banen til Mars og Jupiter, før den kom frem til kometen den 6. august 2014.
 
Illustrasjon: Matra Marconi Space/ESA
Illustrasjon: Matra Marconi Space/ESA




Figuren over viser hvordan ellipsebanen Rosetta fulgte vokste seg større og større, helt til den overlappet kometens bane. Figuren under viser oppskytningen av Rosetta.
 
Bilde: ESA/CNES/Ariane Space
Bilde: ESA/CNES/Ariane Space
 
Illustrasjon: ESA/AOES medialab
Illustrasjon: ESA/AOES medialab
Instrumentene som blir brukt til målingene landingsmodulen skal foreta inkluderer flere kameraer, spektrometre, diverse sensorer, samt et drillsystem som sørger for at det kan bli gjort målinger ned til 30 centimeter under kometens overflate.

Illustrasjonen til høyre viser en kunstnerisk fremstilling av landingsmodulen på kometen.

Rosetta-prosjektet var planlagt avsluttet i desember 2015, men avsluttes i nå først i 2016.
 
De første nærbildene av kometen

Bildesekvensen under er tatt med Rosetta sitt kamera OSIRIS den 4. juli 2014. På dette tidspunktet var romsonden om lag 37 000 kilometer fra kometen - omtrent det samme som avstanden mellom jorda og TV-satellitter (geostasjonære satellitter). Hvert bilde er tatt med 4 timers mellomrom, noe som gir oss et hint om kometens tredimensjonale form.
 
Bilde: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA
Bilde: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA
 
Den 20. juli 2014 var Rosetta 5 500 kilometer unna kometen (til sammenligning er jordradiusen om lag 6 400 kilometer). Da tok OSRIS-kameraet bildeserien under. Hvert bilde er tatt med 2 timers mellomrom. Fotografiene avslører at kometen har en irregulær form, noe også bildesekvensen drøye to uker tidligere, den 4. juli 2014, ga et hint om.
 
Bilde: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA
Bilde: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA
 
Etter sin ti år lange ferd kom Rosetta frem til kometen 67P/Churyumov-Gerasimenko den 6. august 2014. Tre dager før dette brukte romsonden OSIRIS-kameraet til å ta bildet vi ser under. Oppløsningen på bildet er 5,3 meter per pixel. Avtstanden mellom kometen og romsonden var 285 km - omtrent halve avstanden mellom Oslo og Trondheim.

På tidspunktet da bildet ble tatt befant kometen og romsonden seg omtrent midt mellom Mars og Jupiter sin bane, med en hastighet på 55 000 km/t mot sola.
 
Bilde: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA
Bilde: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA
Både fotografiene over og det til venstre viser at kometen består av to nokså kuleformede deler. Det eksisterer flere teorier som prøver å forklare denne formen. En av dem går ut på at den er satt sammen av to kometer som har kollidert, og deretter blitt hengende fast i hverandre. En annen teori går mer eller mindre ut på det motsatte - at kometen er i ferd med å dele seg i to. Det kan også hende kometens karakteristiske form er et resultat av en kollisjon med en annen komet.
 
Philae
Bilde: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA
Bilde: ESA/Rosetta/MPS for OSIRIS Team MPS/UPD/LAM/IAA/SSO/INTA/UPM/DASP/IDA

Landingsmodulen Philae har gjort svært detaljerte observasjoner av kometens overflate. Men på grunn av kometens lave masse er gravitasjonskreftene millioner av ganger mindre enn på jorda, noe som gjorde det svært krevende å lande der. For å klare å holde seg fast og ikke sprette tilbake når den traff kometen, brukte landingsmodulen et harpunlignende system.
Dette temaet inneholder også:
Et strålende univers
Et univers av stjerner
AMS - Alpha Magnetic Spectrometer
Hubblesonden
Plancksonden
Herschelsonden
Elektromagnetisk stråling
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank