Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Sola og solsystemet
strek
Tidlig kunnskap om sola
strek
Solas struktur
strek
Solas ytre lag
strek
Solaktivitet
strek
Nordlysets mystikk
strek
strek
Oppgaver
strek
Lenker
strek
Solformørkelser
strek
Solas utvikling
strek
Moderne ferder
strek
SOHO overvåker sola
strek
Solsatellitten Hinode
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Ordliste Nynorsk
Historikk og beskrivelse
Den norske forskeren Kristian Birkeland la fram den første teorien for hvordan fenomenet oppstår ved århundreskiftet.
 
Han bygde verdens første permanente nordlysobservatorium i 1899. Med grunnlag i rike tradisjoner har dagens norske nordlysforskere opparbeidet høy internasjonal anerkjennelse og deltar i store nasjonale og internasjonale prosjekter for å avsløre nordlysets innerste hemmeligheter.

Det vitenskapelige navnet på nordlyset er aurora borealis (Aurora var morgenrødens gudinne i det gamle Hellas, og boreal betyr nordlig). Nordlyset er et imponerende himmellys, forskjellig fra andre lysfenomener.
 
Sammenligningen mellom disse to bildene av sola med to års mellomrom viser hvor kraftig solaktiviteten har økt. Bildene viser solkoronaen ved en temperatur på 1,3 millioner grader kelvin (foto: SOHO-prosjektet). Bildet til høyre viser mye større aktivitet på sola.

I 1958 foreslo amerikaneren Eugene Parker at gasstrykket i solas korona var stort nok til å drive gass ut i verdensrommet - en ”vind” av partikler strømmet ut fra sola i alle retninger med en hastighet omkring 350 km per sekund.
 
Jordmagnetfeltet ligner feltet fra en stavmagnet. Men langt ute i rommet formes feltet av solvinden, og resultatet er at jordmagnetfeltet har en lang ”hale” som strekker seg ut i rommet vekk fra sola. Formen er vist på figuren til venstre. På den siden av jorda som vender mot sola, strekker feltet seg omkring 60 000 km vekk fra jorda; på nattsiden blir det en lang hale som strekker seg mer enn 600 000 km utover.

Når solvindpartiklene (for det meste elektroner og protoner) kommer nærmere jorda, møter de jordas magnetfelt og blir styrt av dette. Etter hvert som partiklene kommer nedover i atmosfæren, vil de støte på flere og flere av atmosfærens molekyler og atomer. De vil gi fra seg energi i hvert sammenstøt. Det betyr at det dannes både ioniserte og eksiterte molekyler og atomer.
 
Nordlyset opptrer oftest og med størst intensitet langs et ovalformet belte, Nordlysovalen. Kartet (bildet) til venstre viser sonen på den nordlige halvkule der en oftest ser nordlys om natten. Det er en tilsvarende oval på den sydlige halvkule. Det mørke beltet viser områdene på den nordlige halvkule der en ser mest nordlys. Jordas magnetiske nordpol ligger sentralt i dette beltet, mens den geografiske nordpolen ligger litt på siden.

Når det er natt i Norge, følger nordlysovalen kysten av Troms og Finnmark. De som bor i Nord-Norge, har derfor «orkesterplass» med hensyn til å oppleve nordlyset i all sin prakt. Himmelen innenfor nordlysbeltet er lysere enn ellers på jorda. Nattnordlyssonen går også gjennom Nord-Russland (Sibir), Alaska og Nord-Canada. Her er forekomsten av nordlys like stor som i Nord-Norge.

I forrige århundre oppdaget en at styrken på jordas magnetfelt plutselig kunne øke med et par prosent for så sakte å avta igjen. Vanligvis forekom disse såkalte geomagnetiske stormene (geo betyr jord) én til to dager etter et stort solutbrudd. En fant også at jordmagnetfeltet varierte med solas aktivitetsperiode på ca. 11 år. Følgelig måtte det være en forbindelse mellom jorda og sola. Denne forbindelsen er solvinden.
 
På den sydlige halvkule har vi «motstykket» til nordlyset. Det kalles aurora australis (austral betyr sydlig).

Nordlyset kan opptre i en rekke farger og former. Sammensetningen av farger varierer fra gulgrønt til blodrødt og over i skarlagen, og formen veksler stadig. Flere nordlysformasjoner kan smelte sammen og deretter splittes opp i nye strukturer. Strålene kan minne om et stort kirkeorgel som strekker seg nesten loddrett mellom himmel og jord. Strålene kan også slå bukter på seg som i en gardin.
Tips noen om denne siden Utskriftsversjon av denne siden
Aktuelle lenker:
punkt Informasjon om nordlys fra NOAA POES-satellitt
punkt Nordlys fra satellitt
 
Dette temaet inneholder også:
Historie, folketro og mystikk
Jordas atmosfære, nordlysfarger og former
Sol- og nordlysobservasjoner
Nordlysfotografering
Forskning
Nordlys og sydlys er forskjellige
Betydningen av retningen til magnetfeltet i solvinden
ACE-satellitten måler solvinden
Magnetometermålinger og nordlys
All-sky -kamera
Beregning av tidsforsinkelse fra ACE:eksempel fra 25.10.2007.
Solvind og jordas magnetfelt, fordypning
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank