Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Sola og solsystemet
strek
Tidlig kunnskap om sola
strek
Solas struktur
strek
Solas ytre lag
strek
Solaktivitet
strek
Nordlysets mystikk
strek
strek
Oppgaver
strek
Lenker
strek
Solformørkelser
strek
Solas utvikling
strek
Moderne ferder
strek
SOHO overvåker sola
strek
Solsatellitten Hinode
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Ordliste Nynorsk
Forskning
Rakettskytefeltet på Andøya i Norge har lenge vært en hjørnestein i bakkebasert nordlysforskning.
 
Fra bakken kan en bare studere nordlyset nedenfra. Fra satellitt kan en studere det ovenfra, men ved hjelp av raketter kan en gjøre målinger inne i selve nordlyset.

Den første forskningsraketten ble skutt opp fra Oksebåsen på Andøya den 18. august 1962. I dag er rakettskytefeltet et viktig senter for nordlysforskning, og mer enn 50 universitets- og forskningsgrupper fra Europa, Amerika og Japan deltar.

Rakettene som skytes opp er normalt mellom 10 og 20 meter lange. De har en instrumentlast på mellom 150 og 200 kg, og de når opp til en høyde på omkring 350 km. Høyderekorden er ca. 1500 km. Det store nedslagsfeltet for rakettene i Norskehavet gjør at en kan velge skyteretning ganske fritt uten å risikere å treffe land. Det er også mulig å skyte opp flere raketter samtidig. De siste årene har en også begynt å berge instrumentlasten ved å la den falle ned i fallskjerm. Lasten blir da plukket opp med båt eller helikopter, og instrumentene kan brukes om igjen i en ny rakett.
 
Høydefordelingen av ulike nordlysformer bestemt fra rakettobservasjoner.
Høydefordelingen av ulike nordlysformer bestemt fra rakettobservasjoner.
En rekke ulike målinger kan gjøres fra rakettene inne i nordlyset. Ved hjelp av optiske instrumenter kan vi kartlegge høydefordelingen av nordlyset og hvilke farger som oppstår i forskjellige høydeområder. Variasjoner i elektrisk og magnetisk felt registreres, og partikkeltellere måler nøyaktig antall solvindpartikler som kommer inn i atmosfæren.

Kunnskap om mengden av slike partikler har gjort oss i stand til å bestemme energimengden som går med til å produsere et synlig nordlys. Det viser seg at atmosfæren må tilføres – i form av nordlyspartikler – en energimengde på ca. 10 000 watt pr. kvadratkilometer. For å produsere nordlys en kveld over Norge går det med mye mer elektrisk energi enn vi i vårt land bruker på et helt år!

Les mer om aktivitetene ved Andøya Rakettskytefelt på deres nettsted.
Tips noen om denne siden Utskriftsversjon av denne siden
Aktuelle lenker:
punkt Andøya Rakettskytefelt (ARS)
punkt Informasjon om nordlys fra NOAA POES-satellitt
punkt Nordlys fra satellitt
 
Dette temaet inneholder også:
Historikk og beskrivelse
Historie, folketro og mystikk
Jordas atmosfære, nordlysfarger og former
Sol- og nordlysobservasjoner
Nordlysfotografering
Nordlys og sydlys er forskjellige
Betydningen av retningen til magnetfeltet i solvinden
ACE-satellitten måler solvinden
Magnetometermålinger og nordlys
All-sky -kamera
Beregning av tidsforsinkelse fra ACE:eksempel fra 25.10.2007.
Solvind og jordas magnetfelt, fordypning
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank