Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Sola og solsystemet
strek
Tidlig kunnskap om sola
strek
Solas struktur
strek
Solas ytre lag
strek
Solaktivitet
strek
Nordlysets mystikk
strek
strek
Oppgaver
strek
Lenker
strek
Solformørkelser
strek
Solas utvikling
strek
Moderne ferder
strek
SOHO overvåker sola
strek
Solsatellitten Hinode
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
Ordliste Nynorsk
Historie, folketro og mystikk
Nordlys er natur, fysikk og naturvitenskap – men er også en del av kulturhistorien. Gjennom årtusener er det knyttet historier, myter og forestillinger rundt fenomenet nordlys, som har fascinert både forskere, folk flest og kunstnere.
 
Nordlyset illustrert av Fridjof Nansen (1910).
Nordlyset illustrert av Fridjof Nansen (1910).
De eldste skriftlige beskrivelser av nordlyset finner vi i middelhavslandene og Kina. Fordi nordlyset hovedsakelig opptrer over polarområdene, har oldtidens filosofer i beste fall sett noen ganske få nordlys-utbrudd.

En av de tidlige beskrivelser gir profeten Esekiel i første kapittelet i Det gamle testamente. Profeten oppfattet det han så, som et tegn fra Gud:

”Jeg hadde et syn. Se, et stormvær kom fra nord. Det var en stor sky med flammende ild. Det strålte og skinte omkring den, og inne i ilden blinket det som av skinnende metall. Midt i ilden viste det seg likesom fire skikkelser, som så slik ut: de hadde utseende som mennesker, men hver av dem hadde fire ansikter og fire vinger. Bena deres var rette, føttene lignet kalveklover, og de strålte som skinnende bronse.”

Den greske filosofen Aristoteles så også antakelig nordlys, kanskje et kraftig tilfelle i år 344 f.Kr. Aristoteles sammenlignet nordlyset med flammer fra forskjellige jordiske lyskilder, og kaller det ”chasmata”, som kan oversettes med ”åpning i himmelen”. Aristoteles brukte også visualiserende beskrivelser som ”hoppende geiter” og ”flygende geiter”.
 
I sterk kontrast til de vanlige europeiske oppfatninger i middelalderen beskrev det norske verket Kongespeilet fra 1200-tallet nordlyset som et naturlig fenomen. Bokens ukjente forfatter presenterte teorier for nordlyset som ikke så sin like før nesten 500 år senere. Etter hvert kom også norske tenkere under innflytelse av de ”lærde” i Europa. Hundreårene etter Kongespeilet ble derfor også i Norge preget av dogmefulle og fantastiske oppfatninger av nordlyset – oppfatninger som falt sammen med verdslige og geistlige læresetninger.

6. mars 1716 ble det sett et nordlys i London som kunne observeres over hele Mellom-Europa. Den berømte engelske astronomen og vitenskapsmannen Sir Edvard Halley var blant dem som observerte nordlyset. Han lanserte teorier om nordlyset basert på en erfaringsmessig tilnærming – til fortrengsel for spekulasjoner og dogmetro. Ut fra egne observasjoner av nordlysbuens krumming og sitt kjennskap til magnetfeltets geometri sluttet han at disse to fenomener hadde en nær forbindelse.

Dette ble innledningen til den moderne nordlysforskning – som fant en grobunn i den tankefrihet opplysningstiden gav muligheter for.

Nordlyset har til alle tider inspirert forfattere, musikere og bildende kunstnere. Esaias Tegnér, Henrik Wergeland, Jørgen Moe, Arne Garborg, H.C. Andersen, Jonas Lie, Nordahl Grieg, Rolf Jacobsen og Theodor Caspari er blant nordiske forfattere som har latt seg fascinere.

Knut Hamsun satte nordlyset i forbindelse med en himmelsk fest – et bryllup blant stjernene i diktet ”Sne”:

Det flammer lys på himlen
en høie nordlysnat.
En bryllupsfest deroppe
hvor stjærner går i driver
og stjærner står i krat.
Månen rinder, en gud blandt sine blinkende gudinner.

Ref: Asgeir Brekke og Alv Egeland: Nordlyset, kulturarv og vitenskap(Grøndahl Dreyer, 1994).
Tips noen om denne siden Utskriftsversjon av denne siden
 
Dette temaet inneholder også:
Historikk og beskrivelse
Jordas atmosfære, nordlysfarger og former
Sol- og nordlysobservasjoner
Nordlysfotografering
Forskning
Nordlys og sydlys er forskjellige
Betydningen av retningen til magnetfeltet i solvinden
ACE-satellitten måler solvinden
Magnetometermålinger og nordlys
All-sky -kamera
Beregning av tidsforsinkelse fra ACE:eksempel fra 25.10.2007.
Solvind og jordas magnetfelt, fordypning
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank