Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
 
Ordliste
 
Du søkte etter ord som begynner på K...
SAREPTA fant 46 ord:
Kanal
I en del satellitter blir det registrert stråling i flere bestemte bølgelengdebånd. Hvert slikt måleområde kalles en kanal.
Kanalblanding
Et kanalblandet bilde inneholder informasjon fra flere kanaler.
Kart
Vanligvis plan, forminsket avbilding av en del av jordoverflaten, andre planeter eller deler av disse i bestemt målestokk og projeksjon.
Kartbladformat
Form og størrelse på et kartblad.
Kartdatabase
Database som inneholder kartografisk informasjon strukturert etter brukerens behov for å lette lagring, gjenfinning og oppdatering av informasjonen.
Kartografi
Prosessen som består i å utforme kartets endelige presentasjon.
Kartprojeksjon
Vanligvis overføring av jordoverflaten (ellipsoiden) eller deler av den til en grafisk, forminsket gjengivelse i planet. Det finnes et stort antall kartprojeksjoner.
Kelvin
Temperaturskala som ofte brukes for å angi temperaturen i verdensrommet. Denne temperaturskalaen starter på –273 ºC som svarer til 0 grader kelvin. Frysepunktet for vann, 0 ºC, er 273 ºKelvin. Symbolet for kelvingrader er ”K” slik at kokepunktet for vann skrives 373 K. Siden ingenting kan holde lavere temperatur enn 0 K, finnes ikke negative temperaturer på denne skalaen.
Kepler
Johannes Kepler (1571-1630). Tysk astronom som lagde lover for planetenes bevegelser, Keplers tre lover.
Keplers lover
Keplers tre lover forklarer bevegelsene til planetene og andre himmellegemer som gå i bane rundt hverandre.
1. lov: Alle planeter følger en ellipsebane rundt sola der sola er i ellipsens ene brennpunkt.
2. lov: En planet beveger seg langs sin elliptiske bane med en fart som endrer seg slik at en linje fra planeten til sola sveiper over like store arealer på like lang tid. (Planetene beveger seg raskest når de er nærmest sola)
3. lov: Forholdet mellom ellipsens store halvakse i 3. potens og kvadratet av baneperioden er konstant for hver enkelt planet. (Hvis store halvakse i en eller annen skala er 10 og baneperioden er 1 år, blir 10*10*10/(1*1)=1000 konstant for denne planeten. For en annen planet må andre tall brukes).
KFK-gassene
Stabile, menneskeskapte gasser som inneholder klor (Cl), fluor (F) og karbon (C). Også kalt freoner. Bidrar sterkt til nedbryting av ozonlaget.
Kjempestjerne
Stjerne med stor radius og utstrålt effekt som har forlatt hovedserien. I kjempestjerner dannes det tyngre grunnstoffer enn hydrogen ved fusjon.
Kjernefusjon
Den strålingen vi får fra sola i dag, ble generert i dens indre for ca. 10 mill. år siden. Opphavet til strålingen er kjernefusjon hvor temperaturen er nær 15 mill. K og gasstrykket ca. 350 milliarder atm. Den samlede utstrålte energien svarer til en forbrenning av ca. 600 mill. tonn hydrogen til helium hvert sekund. Energien ledes til solas overflate ved stråling og ved konveksjon.
Kjernepartikler
Betegnelse for partiklene i atomkjerner. Det finnes to typer, nøytroner og protoner.
Kjernereaksjon
Atomene består av en atomkjerne som er omgitt av et antall elektroner som svirrer rundt. Atomkjernene kan under bestemte forhold smelte sammen – dette kalles fusjon og er en kjernereaksjon (”kjerne” fordi det er atomkjerner som smelter sammen. Vanligvis skjer dette i stjernenes kjerner, men det er ikke årsaken til ordet). Andre atomer er ustabile og sprekker. Dette kalles fisjon og er en annen form for kjernereaksjon.
Kjernereaktor
Anlegg benyttet til kontrollert spalting av atomkjerner, slik at vi kan nyttiggjøre oss energien.
Klassifisering
Tilordning av et objekt til én klasse på grunnlag av egenskaper ved objektet. Hvis de enkelte klasser ikke er beskrevet før klassifiseringen, kalles det ”ikke-styrt klassifisering”.
Klassifiserte bilder
Tolkede bilder som for eksempel inneholder informasjon om vegetasjonstyper eller havoverflatetemperatur.
Klima
Tilstanden av atmosfæren, havet, kryosfæren, biosfæren og landmasse - midlet over 30 år.
Knutepunkt (Node)
Et spesielt gitt eller uttegnet punkt i vektordatamodellen som representerer begynnelsen eller slutten på en lenke.
Koherent lys
Lysbølger som svinger i takt med samme frekvens, f.eks. laserlys.
Kokkolitt
Kalkskall som er en del av skallet til noen typer planktonalger (coccolithophorider).
Komet
Mindre himmellegeme som beveger seg i langstrakt ellipseformet bane rundt sola.
Kommunikasjonssatellitt
Kommunikasjonssatellitter kalles også telesatellitter og sambandssatellitter. Det er satellitter konstruert for overføring av fjernsynsprogrammer, telefonsamtaler, data o.l.
Konduktivitet
Tidligere kalt spesifikk (elektrisk) ledningsevne.
Konform transformasjon
Overføring av et punktsystem fra ett koordinatsystem til et annet med origoforflytning, dreining og målestokkendring. Konform transformasjon kjennetegnes ved at vinkelstørrelser beholdes uendret.
Kongespeilet
Norsk krønike fra år 1230 hvor bl.a. nordlys beskrives.
Kontrast
Lyshets-eller fargeforskjell mellom to flater i et objekt eller et bilde.
Kontraststrekking
Justering av forholdet mellom pikselverdi og gråtone slik at interessante kontraster i bildet blir fremhevet.
Konveksjon
Strømninger i luft eller væske som skyldes at stoffene ved ulik temperatur har ulik tetthet. Dette fører til sirkelbevegelser. I atmosfæren stiger f.eks. varm luft opp (har lavere tetthet), avkjøles og synker igjen. Tilsvarende skjer i jordas mantel, og er årsak til kontinentbevegelser, og i solas indre.
Koordinater
Tallverdier som stedfester et punkts beliggenhet. Angir antall meter fra koordinatsystemets nullpunkt.
Kopernikus
Nikolaus Kopernikus (1473-1543). Polsk astronom som gjennom observasjoner kom fram til at sola står i sentrum av universet og at planetene går i sirkelbaner rundt sola.
Korona
1. Ytterste lag av solas atmosfære mellom 20 000 km og 700 000 km (en solradius).
2. En nordlysform.
Koronahull
Områder på sola hvor plasmaet (solvinden) slipper ut fra solas korona.
Korrigere
Justere eller endre.
Kosmisk
Som har med universet å gjøre.
Kosmisk fysikk
Romfysikk.
Kosmisk stråling
Stråling med høy energi som kommer fra alle kanter i verdensrommet. Den ble først registrert av V. F. Hess i 1912. I verdensrommet består kosmisk stråling av såkalte subatomære partikler, først og fremst protoner (det vil si hydrogenkjerner), men også alfapartikler (heliumkjerner), elektroner og kjerner fra tyngre grunnstoffer, samt gammastråling. Gammastråling skiller seg fra de andre typene kosmisk stråling ved at den er elektromagnetisk.
Kosmologi
Læren om universet som helhet. En gren innen astronomi.
Kosmonaut
Russisk betegnelse på romfarer (astronaut).
Kosmos
Det observerbare universet.
Kourou
Oppskytingsbase i Fransk Guyana for satellitter, drevet av CNES og ESA. Posisjon 52 grader vest og 5 grader nord.
Krater
Fordypning i terrenget, vanligvis sirkelformet og med bratte sider.
Krill
Rekelignende krepsdyr med lysorganer langs undersiden av kroppen. Finnes i alle verdenshav. Krill er viktig næring for spesielt bardehvalene og fisk, men også for sel og sjøfugl.
Kromosfæren
Solas atmosfære mellom 1000 og 20 000 km. Ligger rett over fotosfæren.
Kryosfæren
Verdens is- og snømasser. Kryosfæren er den delen av jordoverflata hvor vann finnes i fast form, enten i form av isbreer, snø, tele, permafrost og islagt vann.
blank
Alle ord som begynner på:
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Søk ord/beskrivelse:
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank