Sarepta
Om Sarepta blank blank blank Søk blank blank blank English blank
Sarepta
strek
Vårt strålende univers
strek
strek
Sola
strek
strek
Vår naboplanet Venus
strek
strek
Utforsk planeten Mars
strek
strek
I bane rundt Saturn
strek
strek
Satellitter i bane
strek
strek
Romsonder og bemannede romfartøy
strek
strek
Jorda sett fra satellitt
strek
strek
Satellitter overvåker jorda
strek
strek
Jordobservasjon og GIS
strek
strek
Spinn-off
strek
strek
blank blank blank blank blank
strek
Satellittbilder
strek
strek
strek
Lenkebibliotek
strek
strek
Ordliste
strek
strek
Programvare
strek
strek
Læreplaner
strek
strek
Konkurranser
strek
strek
Prosjekter, aktiviteter
strek
strek
Nyhetsnotiser
strek
strek
blank
 
Ordliste
 
Du søkte etter ord som begynner på S...
SAREPTA fant 64 ord:
SAR
Eng.: Syntetic Aperture Radar. Radar der signaler fra flere senderposisjoner lagres og bearbeides samtidig.
SAR instrument
Synthetic Aperture Radar. Radarinstrumentet ombord I ERS-1 og ERS-2 satellitten er et SAR-instrument. SAR-instrumentet blir også kalt en bildedannende radar fordi radarimpulsene som instrumentet mottar blir satt sammen til et satellittbilde.
Sarepta
Sarepta var en oldtidsby i Fønikia (nå i Libanon), mellom Tyrus og Sidon.
Bibelen forteller om profeten Elia som bodde hos en enke i Sarepta under en treårig tørke. Enkas melkrukke og oljekrus ble aldri tomme (1 Kong 17,14). Av dette kommer uttrykket Sareptas krukke som et uttrykk for en uuttømmelig ressurs.
Stedet heter nå Sarafand.
Satellitt
Anvendes mest om kunstige gjenstander som beveger seg i bane rundt et himmellegeme. Månen er et eksempel på en naturlig satellitt som beveger seg rundt himmellegemet jorda.
Satellittgeodesi
Måle- og beregningsmetoder innen geodesien der kunstige jordsatellitter benyttes.
Satellittkommunikasjon
Bruk av kunstige satellitter i bane rundt jorda for drift av kommunikasjonssamband. Kommunikasjonssatellitter gjør det mulig å overføre alle typer telekommunikasjonssignaler (telefon, teleks, data, radio- og fjernsynsprogrammer m.m.).
Satellittsensor
Instrument ombord på satellitten som utfører målinger.
Satellittspor
Den delen av jordoverflaten som satellitten registrerer signaler fra på sin bevegelse rundt jorda.
Scene
Avgrenset, gjerne rektangulært geografisk område med datadekning fra en jordobservasjonssatellitt.
SeaWiFS
Sea-viewing wide field-of view sensor - havfargesensor.
Secchiskive
En hvit metallskive som brukes for å bestemme siktedypet i vannet. Skiven ble første gang brukt av Peter Secchi i 1865.
Segment
Flate som begrenses av en kurve, vanligvis en sirkelbue og en rett linje mellom buens endepunkter.
Seismometer
Et måleinstrument for bølger fra jordskjelv eller andre rystelser. Kan måle utslag på mindre enn en milliontedels millimeter.
Sensor
Instrument om bord på satellitten som utfører målinger. Sensoren registrerer energi fra måleobjekter og konverterer den til signaler som gir informasjon om bestemte fysikalske forhold.
SFT
Statens forurensningstilsyn.
Signal
Signal benyttes i denne sammenheng om energi i form av elektromagnetisk stråling som blir sendt ut eller mottatt av en satellitt.
Sivil
Her i motsetning til militær.
Skalahøyde
Tykkelse på atmosfæren, hvor man antar konstant tetthet. Tettheten defineres fra et referansenivå. Skalahøyden for hele atmosfæren med jordoverflaten som referansenivå er ca 8 km.
Skårbredde
Bredde av et belte på jordoverflaten som dekkes av en enkelt passering av et fjernmålingsinstrument.
SOHO
Eng.: Solar and Heliospheric Observatory. Solobservatorium som ligger i et av de punkt mellom sola og jorda hvor tyngdekraften fra sola og jorda oppveier hverandre, de såkalte L-punkt.
Sola
Stjernen i vårt solsystem.
Sola
En glødende gasskule uten skarpt avgrenset fast overflate, med hensyn til størrelse og masse en gjennomsnittlig stjerne i Melkeveisystemet . Som sentrallegemet i vårt solsystem er den ved sin utstrålte energi forutsetningen for at liv kan opprettholdes og utvikles på jorda. Alle energikilder, unntatt kjerneenergi, er lagret solenergi.
Solaktivitet
I perioder skjer det mye på sola. Blant annet kaster kraftige eksplosjoner kaster gass ut i verdensrommet og masse mørke flekker dukker opp på solskiven. Slike fenomener kalles solaktivitet. Solvinden blir også kraftigere når sola er aktiv og vi kan få kraftige forstyrrelser i jordas atmosfære.
Solas rotasjonshastighet
Rotasjonsperioden er tilnærmet 27 døgn. Dette tilsvarer ca. 13,3° per jorddøgn.
Solbelyst nordlys
Nordlys hvor øvre del av formen er solbelyst.
Solflekk
Mørke områder på solas overflate hvor det er spesielt sterke magnetfelt.
Solflekksyklus
Den 11-årige solflekksyklusen ble oppdaget i 1843 av den tyske amatørastronom Heinrich Schwabe (1789-1875).
Solformørkelse
Inntreffer når månen kommer mellom sola og jorda. Solformørkelsen er total i de områdene som ligger innenfor månens kjerneskygge. Siste totale solformørkelse i Norge fant sted 30.06. 1954. Den neste inntreffer 16.10. 2126. Ringformet solformørkelse inntreffer når månen er så langt unna at måneskiva ikke er stor nok til å dekke sola helt. Litt av solskiva er da synlig som en tynn ring rundt månen når formørkelsen er på sitt største. Partiell solformørkelse inntreffer når månen på det meste dekker noe av solskiva, men "bommer" litt slik at formørkelsen aldri blir total eller ringformet.
Solminimum og solmaksimum
Sola har en cirka 11 år lang syklus. Hvert 11. år er det masse solflekker, eksplosjoner og annen aktivitet på solas overflate og i solas atmosfære. Det kalles solmaksimum. Midt mellom to maksima er sola ganske rolig og har lite flekker. Det kalles solminimum.
Solsynkron bane
Bane som medfører at en satellitt passerer over en gitt breddegrad til to faste, lokale tider (en for nordgående og en for sørgående passering).Solsynkronitet oppnås ved at satellittens baneplan dreier østover om lag én grad per dag slik at det opprettholder samme vinkel i forhold til sola. Dreiningen forårsakes av jordas flattrykking.
Solsystemet
Sola og alle legemer og alt stoff knyttet til sola ved gravitasjonen. Omfatter sola, de 9 store planetene med måner, et stort antall asteroider, kometer og meteoroider.
Solvinden
Den kontinuerlige strømmen av elektroner og ioner fra sola.
Sommerfugldiagram
Diagram som viser hvordan beliggenheten av solflekkene varierer med tiden, fordelingen i avhengighet av tiden. Likner i formen på en sommerfugl.
Sonde
Redskap til å undersøke noe med; her: ubemannet romfartøy med utstyr for undersøkelse av verdensrommet.
Sonderakett
En rakett som ikke har høy nok hastighet til å komme i bane rundt jorda.
Eksempler er forskningsrakettene som skytes opp fra Andøya rakettskytefelt.
SOSI-standard
SOSI er en forkortelse for Samordnet Opplegg for Stedfestet Informasjon. Norsk standard for lagring og distribusjon av geografiske data.
Space Imaging
Amerikansk, kommersiell satellittbildeleverandør. Ansvar for Ikonos. http://spaceimage.com.
Spagettidata
Ustrukturerte kartdata. De kan for eksempel være rådata direkte fra digitalisering.
Spektral oppløsning
Den minste målbare forskjellen i bølgelengde eller frekvens.
Spektral signatur
Det karakteristiske strålingsmønster innenfor ett eller flere bølgelengdeområder som en gjenstand sender ut.
Spektralanalyse
Analyse av et stoff basert på det lyset det sender ut. Se også emisjonsspektrum og absorpsjonsspektrum.
Spektrometer
Et instrument som måler fargesammensetningen i lys. Det brukes bl. a. til å måle bølgelengdene i nordlys eller energifordelingen for nordlyspartiklene.
Spektrum
Sammensetningen av strålingen som funksjon av frekvens eller bølgelengde.
Sporbredde
Når satellitten flyr bygges det opp en bildestripe med bredde lik synsfeltetet til kameraet. Dette er sporbredden eller skårbredden til satellitten.
SPOT
Fransk, kommersiell jordobservasjons satellitt.
Stedfesting
Det å angi et punkts /steds plassering i forhold til noe som forutsettes kjent. Stedfestingen kan være svært presis der man oppgir nøyaktige koordinater, eller den kan være mer løs hvis man henviser til en kartblad-rute, en administrativ tilhørighet eller lignende.
Stefan-Botzmann-loven
Lov som gir sammenhengen mellom utstrålt effekt per kvadratmeter (E) og temperaturen (T) til et legeme.
Stereofotografering
En fotografisk teknikk som gir muligheter for tredimensjonal opplevelse ved betraktning av bildet. Kameraer som er konstruert for stereofotografering, har to objektiver.
Stjerne
Et himmellegeme der mesteparten av energiproduksjonen skjer ved fusjon av atomkjerner.
Stjernehop
Gruppe av stjerner som holdes sammen av gravitasjonskrefter.
Stjernetåke
Tåke i verdensrommet som består av gass og støv.
Stratosfæren
Høydeområdet mellom 15 og 50 km i jordas atmosfære.
Styrt klassifisering
Klassifisering der de enkelte klassene er beskrevet før klassene er beskrevet før klassifiseringen begynner.
Suborbital bane (ballistisk bane)
Banen til et legeme, f.eks. romfartøy som skytes opp med for lav hastighet til å komme i en bane rundt jorda. Banen begynner og slutter på jordoverflaten og påvirkes bare av gravitasjonskrefter og motstanden til atmosfæren.
Substorm
Store forstyrrelser i den polare ionosfære. Vi har da intenst nord- og sydlys, og sterke magnetiske forstyrrelser.
Superkjempe
En stor kjempestjerne med svært stor utstrålt effekt.
Supernova
En stjerne som eksploderer voldsomt og utstråler en enormt stor effekt på kort tid.
Svart dverg
Sloknet stjerne som ikke sender ut lys, sluttstadiet til en stjerne.
Svart hull
Et legeme med et så sterkt gravitasjonsfelt at hverken stoff eller lys kan slippe ut.
Swath
Skårbredde, den bredden på jordoverflata som en satellitt dekker fra sin bane.
Synlig lys
Del av det elektromagnetiske spekteret med bølgelengder mellom 400 og 750 nm.
Syntetisk aperturradar, SAR
Radar der signaler fra flere senderposisjoner lagres og bearbeides samtidig.
Sømløs
Database der en har opphevet vanlig kartbladinndeling av data slik at brukeren har tilgang til hele området kontinuerlig.
Sørlys
Polarlyset på den sørlige halvkulen. Tilsvarer nordlyset.
blank
Alle ord som begynner på:
A B C D E F G H I J K L M N O P Q R S T U V W X Y Z Æ Ø Å
Søk ord/beskrivelse:
blank blank
blank
blank blank blank blank blank blank
Sarepta er en tjeneste fra Nasjonalt senter for romrelatert opplæring, www.narom.no
i samarbeid med Norsk Romsenter, www.romsenter.no.
Kontakt Sarepta
blank